Seierherrenes forfatter Roy Jacobsen er død, 70 år gammel

Kultur og underholdning: – Jeg vil savne hans omtanke, ærlighet og klare tale med ris og ros uten filter. Jeg vil savne ham, sier Støre i en melding til pressen.

Han sier Jacobsen etterlater seg et rikt og variert forfatterskap som var både dypt norsk og dypt menneskelig.

– Bøkene hans vil fortsette å berøre oss i årene som kommer, sier Støre.

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker og er oversatt til over 40 språk, skriver forlaget Cappelen Damm i en pressemelding, der familien retter en stor takk til alle på Rikshospitalet for deres enorme innsats og engasjement for Jacobsen.

Han gikk i september igjennom den siste av tre operasjoner i 2025. Han fikk nytt blodåresystem rundt hjertet etter at han i 2023 måtte hasteopereres.

– Det har blitt noen refleksjoner rundt de mer metafysiske sidene ved mitt møte med det mørket som venter oss alle, sa han den gang til VG.

Etter den siste operasjonen fikk han lungesvikt, som han dessverre ikke klarte å overvinne, skriver forlaget.

Han etterlater seg kona Anneliese Pitz, to barn og sju barnebarn.

– Ikke minst gjaldt det den glødende interessen for Nord-Norge, som han skrev så varmt og detaljert om, blant annet i «Seierherrene» og i bøkene fra Barrøy. Disse romanene, som nådde hundretusener, er en fryd å lese, fortsetter han.

NRKs litteraturkritiker Knut Hoem sier «Seierherrene» gjorde Roy Jacobsen til hele Norges forfatter.

– Med den romanen skrev han seg inn i det norsk folks hjerter. Det er en av de bøkene som virkelig forteller historien om dette landet, sier Hoem om boka, som gjennom to oppveksthistorier fra Nord-Norge og Oslo skildrer moderniseringsprosessen og framveksten av sosialdemokratiet i Norge på 1900-tallet.

Da Jacobsen startet bokserien om Barrøy med «De usynlige» i 2013, sa han at han var opptatt av å si noe om gammel kunnskap som er på vei bort. Kystmenn og kystkvinner sto i litt av et slit som lærte dem uendelig mye om været, matauk – og om fisk.

I 2020 kom – litt overraskende – en fjerde bok med tittelen «Bare en Mor».

– Det handler om hovedpersonen, at jeg ikke klarer å slippe den dama. Ingrid er ikke bare en smart og interessant person å skrive om, også tiden hun lever i, lokker meg, sa Roy Jacobsen til NTB om bakgrunnen for den fjerde boka. Han la til:

– I så mange år overtok man forelderens kunnskap og yrker, men dette snudde dramatisk etter krigen. Jeg hadde ingenting å lære av mine foreldre når det gjelder min yrkesvei, og jeg har ingenting å komme med til mine barn og barnebarn om det de skal tilegne seg av kunnskaper om nettet og teknologi. Manuelt arbeid går ikke lenger i arv, vi kom ut av krigen og røyk rett inn i noe som var veldig komplisert og omveltende: Moderniteten.

– En sjeldent presis formulering som kan gjelde mye av forfatterskapet, uten at den på noen måte oppsummerer det hele. For oss i forlaget var Roy en samtalepartner og en god venn, en som kom med bokanbefalinger, likte uenighet og en god diskusjon, ofte sendte meldinger fra sine mange reiser og var herlig å snakke med og le sammen med, sier Riley i Cappelen Damm.

Roy Jacobsen har mottatt det meste av litterære priser, blant annet Tarjei Vesaas’ debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandlerprisen, Gyldendalprisen, og han ble to ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Debuten kom i 1982 med novellesamlingen «Fangeliv», som han altså fikk debutantprisen for. Men det var med generasjonsromanen «Seierherrene» (1991) han fikk sitt store gjennombrudd.

Andre sentrale verk er «Vidunderbarn» (2009), «De usynlige» (2013), «Hvitt hav» (2015), «Rigels øyne» (2017) og «Bare en mor» (2020).

I 2022 kom romanen «De uverdige» om en gjeng gutter og jenter i Oslo under den tyske okkupasjonen.

Så sent som i mars i år vant Roy Jacobsen Musikkforleggernes pris for operaen «Ingrid fra Barrøy» sammen med Gisle Kverndokk og Ivar Emil Tindberg.

– I dag har vi mistet en stor forfatter og en nær venn av forlaget. Roy var en historieforteller av de sjeldne, en utsøkt stilist, enormt kunnskapsrik og med et hjerte for de oversette og glemte sider ved vår historie, sier redaksjonssjef John Erik Riley for norsk skjønnlitteratur hos Cappelen Damm.

– Det er jo ikke alle forfattere som har en så tydelig politisk stil. Men det hadde Roy Jacobsen, og for ham var det sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet som gjaldt. Og han var også en veldig politisk aktiv forfatter, sier Hoem til NRK.

Også internasjonalt har Roy Jacobsen en høy stjerne. Financial Times omtalte «De usynlige» som «blunt and briljant», ifølge Riley.

I 2017 ble Roy Jacobsen shortlistet til The Man Booker International Prize for «De usynlige» som den første norske forfatter noensinne. I 2023 ble Jacobsen tildelt St. Olavs Orden for «sitt enestående forfatterskap».