Rykende uenighet i ungdomskrim-utvalg – rapporten får skarp kritikk
– De skyter for bred, for hardt og de treffer ikke mål, sier Merete Havre om ungdomskrim-utvalget hun selv har sittet i. Hun anbefaler å begynne på nytt.
Politikk: Havre leverer ramsalt kritikk av utvalgsrapporten om alvorlig eller gjentakende ungdomskriminalitet som torsdag ble lagt fram. Hun stiller seg ikke bak rapporten, men tok dissens.
Ekspertgruppa har bommet på mandatet, problemforståelse, situasjonsforståelsen og forslag til tiltak, mener hun.
– Det er vi dypt uenig i. Det resterende utvalget står samlet, og vi er veldig trygge på at forslagene våre er gode tiltak, sier utvalgsleder Knut Storberget.
Hovedspørsmålet til utvalget var: Hva skal vi som samfunn gjøre med barna under kriminell lavalder som gang etter gang begår personfarlig kriminalitet og utsetter andre for fare?
– Spørsmålet som skulle ha vært utredet, står fortsatt ubesvart, oppsummerer Havre, som er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
* Utvalget har utvidet mandatet slik at også barn som ikke har begått kriminalitet, omfattes.
* Det kan være barn/unge under barnevernstiltak, for eksempel psykisk syke eller folk som har rusproblemer.
* Utvalget vil utvide grensene for hvor lenge tvangstiltak i barnevernet kan pågå. I dag er grensen to år. Tvangstiltak som har kommet i forkant – for eksempel i en akuttfase – skal trekkes fra slik at totalen ikke overstiger to år. Utvalget vil fjerne fratrekket.
* Utvalget svarer heller ikke på hvordan man skal verne samfunnet. I dag har man to spor: fengsel og barnevern. Det er ikke foreslått tiltak som favner dem som er mellom disse to sporene. Det er for høy terskel for å komme inn på barnevernstiltak.
* Barnevernsloven er ikke godt nok utformet til å sikre mot menneskerettighetsbrudd, men utvalget foreslår ikke å endre loven. Loven gir, ifølge Havre, høy risiko for at barnevernet dømmes for menneskerettsbrudd, og Norge er flere ganger dømt i barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Hun anbefaler derfor at det settes ned et nytt utvalg som kan begynne på nytt. Der bør det også sitte aktører fra barnevernsinstitusjonsfeltet og representanter for barna selv.
Statsforvalter og tidligere justisminister Knut Storberget har ledet arbeidet. Han tilbakeviser kritikken og mener utvalget har foreslått gode tiltak for å hindre barn i å fortsette å begå alvorlig eller gjentakende kriminalitet.
Ungdomskriminaliteten har økt betydelig de siste årene, men det er en liten gruppe på rundt tolv personer som trenger de skarpeste tiltakene, slår utvalget fast.
Han mene Havre også tar feil om at samfunnet ikke vernes godt nok mot den alvorlige barnekriminaliteten.
– Det er litt uforståelig hva hun mener. I det ene øyeblikket mener hun vi er for strenge, i det neste at samfunnets hensyn ikke ivaretas, sier han.
9000 mindreårige ble siktet for et lovbrudd i 2023. Av disse var nærmere halvparten under den kriminelle lavalder, altså yngre enn 15 år. Det er høyere andel enn tidligere. Det er også i denne gruppa man finner den største økning i den grove voldsbruken.
At det er uklarheten mellom barnevernsloven sett opp mot menneskerettighetene, avvises også av Storberget. Han påpeker utvalgsmedlem og professor i rettsvitenskap Asbjørn Strandbakken stiller seg bak flertallets rapport.
– Vi foreslår jo nettopp å styrke rettssikkerheten for barn ved å innføre kontroll av barnevern og helsenemnd hver fjerde måned. Inngripen i barns frihet skal brukes i kortest mulig tidsperiode, sier Storberget.
– Særlig når det gjelder barn under 15 år som ikke har skyldevne, sier hun.
Barneombud Mina Gerhardsen mener vektlegging framover må ligge på forebygging.
– Det er en myte at vi er god på dette, det viser all kunnskap, og gjentas nå i rapporten til ekspertgruppen, sier hun.
Noen av poengene hennes er:
Kort oppsummert mener Havre at utvalget ikke har gjort jobben det var satt til å gjøre – verken overfor barna/ungdommene det gjelder, eller overfor samfunnets behov for vern.
– Det er riktig at noen tiltak vil kunne omhandle andre barn, for eksempel dem som står i fare for å skade seg selv eller andre. Men vi mener det er bra at hjelpen også omfatter disse. Det handler om å sørge for hjelp så raskt som mulig, sier Storberget til NTB.
Mette Yvonne Larsen, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, understreker at man skal være varsomme med bruk av tvang mot barn. Hun varsler at dette er noe Advokatforeningen vil følge nøye med på i tiden som kommer.
(©NTB)