Russland ser seg ikke lenger bundet av pausen i utplassering av kort- og mellomdistanseraketter
Russland anser seg ikke lenger bundet av moratoriet på utplassering av kort- og mellomdistanseraketter, uttaler russisk UD mandag.
Politikk: USA trakk seg fra den såkalte INF-avtalen i 2019. Etter det erklærte Russland et ensidig moratorium, en ikke tidfestet pause, der de gjorde det klart at de ikke ville utplassere slike våpen, forutsatt at USA ikke gjør det.
Russlands president Vladimir Putin har truet med å svare på den planlagte utplasseringen av amerikanske raketter i Tyskland fra 2026 med tilsvarende mottiltak.
Våpnene russerne vil svare med, var allerede nær ferdigstillelse for et år siden, ifølge Kreml.
Allerede i desember i fjor signaliserte imidlertid utenriksminister Sergej Lavrov at Moskva ville måtte svare på det han kalte «destabiliserende handlinger» fra USA og Nato i den strategiske sfæren.
– Ettersom situasjonen utvikler seg mot faktisk utplassering av amerikanske landbaserte mellom- og kortdistanseraketter i Europa og Asia-Stillehavsregionen, bemerker det russiske utenriksdepartementet at betingelsene for å opprettholde et ensidig moratorium på utplassering av lignende våpen har forsvunnet, sier departementet i en uttalelse.
Ifølge det tyske forsvaret er den planlagte utplasseringen av amerikanske atomvåpen i Tyskland ment å fungere som et avskrekkingsmiddel som svar på Russlands utplassering av atomvæpnede Iskander-raketter i eksklaven Kaliningrad, som har tilstrekkelig rekkevidde til å nå tyske byer.
De amerikanske våpnene skal inkludere Tomahawk-krysserraketter, som teknisk sett også kan utstyres med atomvåpen, SM-6 luftvernraketter og nyutviklede hypersoniske våpen, som er ment å nå lenger enn tidligere utplasserte landsystemer.
