Rødt krever forpliktende avtale hvis Ap-regjeringen fortsetter

Politikk: Et av kravene Rødt vil prioritere, er å styrke velferden. Der vil de prioritere bemanning, ifølge partileder Marie Sneve Martinussen til VG.

Senere torsdag legger partilederen fram Rødts langtidsplan for det norske velferdssystemet.

Hun har en klar ambisjon om å få på plass en forpliktende samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet – såfremt ikke flertallet i Stortinget flytter seg over midtstreken i valget.

Rødt vil blant annet sette av 20 milliarder kroner til å styrke bemanningen i velferden de neste fire årene: 2 milliarder det første året, og så trappe det opp til 4, 6 og 8 milliarder de påfølgende årene.

Rødt-lederen poengterer overfor FriFagbevegelse at Norge allerede har langtidsplaner for hvordan vi skal investere det neste tiåret på veier, på dobbeltspor på jernbanen, på luftvern og kystforsvaret.

– Noe mangler: Norge trenger en langtidsplan for velferden. En plan for hvordan vi i framtida skal bygge ut – og tette hullene – i velferdsstaten, sier hun.

Rødt sier nei til skatterabatt på aksjer og krever økt selskapsskatt.

– Vi godtar ikke Aps skatteløfte, som innebærer å frede høyrepolitikk. Både aksjerabatten i formuesskatten og også nivået på selskapsskatten, sier hun til kanalen.

Det er helt uaktuelt for Ap å bryte skatteløftet, parerer nestleder Tonje Brenna. Hun vil ha seg frabedt å måtte «stå her i valgkampen og ta imot krav fra Rødt og forhandle med Rødt.»

– Vinner vi valget i september, så kommer vi ikke til å øke skattene for norske bedrifter og privatpersoner, rett og slett fordi det er ikke det Norge trenger nå, sier hun.

I et gjennomsnitt av målingene i juli får Rødt 5,9 prosents oppslutning og hele elleve mandater, ifølge Poll of polls. Hvis valgresultatet blir tilsvarende, kommer Rødt i en posisjon hvor partiet kan bli sittende med de avgjørende stemmene i en flertallskonstellasjon på venstresiden.

Det som normalt har vært det rødgrønne alternativet – Ap, SV og Sp – får til sammen 78 mandater. Miljøpartiet De Grønne er under sperregrensen, men får likevel tre mandater hvis gjennomsnittstallene blir valgresultat.

Martinussen har lenge vært klar på at man ikke har fått potensialet ut av det store rødgrønne flertallet som velgerne ga landet for fire år siden.

– Det er helt åpenbart. Vi jublet over 100 mandater for venstresiden. Men vi har fått det slik Rødt fryktet. Regjeringen har kjørt slalåm i Stortinget, og gått til høyresiden i mange viktige spørsmål. Og strukket seg langt for å få med høyresiden i forlik, sier hun til FriFagbevegelse.

Rødt vil:

* Øke minstepensjonen med ytterligere 0,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år. Det betyr om lag 13.000 kroner mer i året, i tillegg til de årlige reguleringene. Over fire år er økningen over 50.000 kroner.

* Øke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til fire prosent, slik fagbevegelsen krever, for å løfte de som har lavest opptjening i dag.

* Fryse levealdersjusteringen for de neste fire årskullene, slik at nye pensjonister skjermes for de automatiske kuttene i pensjonsreformen i perioden.

Martinussen vil finansiere bedre velferd med blant annet økt skatt for arvinger, folk med store formuer og bedrifter med store overskudd. Hun fyrer ifølge NRK løs mot et av Arbeiderpartiets viktigste valgløfter, nemlig å holde det samlede skatte- og avgiftsnivået på samme nivå som i dag.

Så langt har meningsmålinger gitt et tydelig flertall på ikke-borgerlig side. Men løpet synes så jevnt at Jonas Gahr Støre kan bli tvunget til å samle alle de ikke-borgerlige partiene for å sikre seg parlamentarisk ryggdekning i Stortinget. Rødt er blant småpartiene som kan bli stort nok til å komme i vippeposisjon.

Rødts utgangspunkt etter valget er at de vil ha en forpliktende samarbeidsavtale på venstresiden.

Langtidsplanen for velferden skal også «bøte på utslag av pensjonsreformens usosiale kutt i folks pensjoner», framholder Rødt-lederen overfor nettstedet.

(©NTB)