Rettssaken mot Lafarge har startet i Frankrike – nordmann blant de tiltalte
En nordmann er blant åtte tidligere ansatte hos sementprodusenten Lafarge som nå stilles for retten i Frankrike for å ha betalt penger til jihadister i Syria.
Økonomi og næringsliv: Både selskapet og de tidligere ansatte er tiltalt for terrorfinansiering. Enkelte av dem er også tiltalt for ikke å ha rettet seg etter internasjonale økonomiske sanksjoner.
Rettssaken startet tirsdag, melder franske medier.
Pengene ble utbetalt for at selskapets sementfabrikk i Nord-Syria skulle kunne fortsette driften i perioden fra 2012 til 2014, mens borgerkrigen raste i Syria. Noen av pengene skal ha havnet hos Den islamske staten (IS), som under borgerkrigen etablerte et brutalt regime i et såkalt kalifat.
Også Lafarges tidligere toppsjef Bruno Lafont sitter på tiltalebenken, skriver Le Monde.
Wærness ble i mai 2018 pågrepet av fransk politi i forbindelse med etterforskningen, men ble sluppet fri etter noen få dager. I likhet med de andre tiltalte jobber han ikke lenger for Lafarge.
En fransk domstol frikjente høsten 2019 Lafarge, men fransk høyesterett satte dommen til side og beordret ny rettssak.
I Frankrike kan Lafarge bli ilagt en bot på 1,2 millioner dollar hvis selskapet blir kjent skyldig i terrorfinansiering, og langt mer hvis det blir funnet skyldig i å ha brutt sanksjoner.
Franske myndigheter etterforsker også selskapet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.
I USA har rundt 430 amerikanere med yazidi-bakgrunn, samt fredsprisvinner Nadia Murad, gått til sivilt søksmål mot selskapet. Anklagene går ut på at Lafarge gjorde seg skyldig i brutale angrep på folkegruppen ved å samarbeide med IS.
Lafarge SA er nå en del av det sveitsiske selskapet Holcim etter et oppkjøp i 2015.
Flere av de tiltalte er tidligere ledere i Lafarge. Blant dem er nordmannen Jacob Wærness, som jobbet som sikkerhetssjef ved fabrikken i Syria. Han snakker arabisk og har tidligere har jobbet for PST.
Det er åtte og et halvt år siden etterforskningen startet i Frankrike. Selskapet ble i 2022 dømt for de samme forholdene i USA. Da sa det seg skyldig etter tiltalen og endte med å betale 778 millioner dollar i bot for å ha støttet terrorgrupper under krigen i Syria.
(©NTB)
