Redd Barna om bistandssaken: – Tillit er helt avgjørende

BISTAND: En omfattende sak om konsulentvirksomhet og bistandspenger har den siste tiden skapt debatt og sterke reaksjoner. Saken, som er jobbet fram av den tidligere Finansavisen-journalisten Kjell Erik Eilertsen og først publisert i den kontroversielle nettavisen Document, beskriver hvordan Ivar Strands selskap Abyrint har fått rundt 140 millioner kroner i inntekter, utbytte og overskudd gjennom rådgivning innen bistand. Samtidig har hans kone, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, hatt sentrale lederroller i politikk og organisasjonsliv.

Skandalen har skapt stor debatt om norsk bistand og pengebruk. Radio Haugaland har derfor snakket med flere aktører i bistands-Norge som ikke selv er direkte involvert i saken, for å høre hvordan de jobber for å unngå lignende situasjoner. Flere understreker at kontrollrutiner, åpenhet og etikkopplæring er sentrale verktøy for å sikre at midlene faktisk når fram til barn og lokalsamfunn.

– Lokalt jobber vi med barna

Regionrådgiver Monica Johansen ved Redd Barnas regionkontor i Bergen understreker at organisasjonen lokalt på Haugalandet primært jobber med aktiviteter for barn og lokalpolitisk kampanjearbeid gjennom Norgesprogrammet. Hun påpeker at hun selv ikke jobber direkte med internasjonale bistandsavtaler, men svarer på vegne av organisasjonen sentralt.

– Den aktuelle saken gjelder ikke Redd Barna, men vi forstår godt at slike saker kan skape spørsmål. Tillit er helt avgjørende for vårt arbeid, sier Johansen.

Hun fremhever at Redd Barna har etablert robuste systemer for å forebygge misligheter og sikre åpenhet.

– Vi har klare prosedyrer for umiddelbar varsling, et anonymt varslingssystem, og alle ansatte gjennomgår obligatoriske kurs i etikk og antikorrupsjon. I tillegg har vi regelmessige interne revisjoner og sanntidskontroll på økonomi, sier hun. Ekstern kvalitetssjekk skjer gjennom Innsamlingskontrollen og lovpålagt revisjon av KPMG.

Strenge krav til samarbeidspartnere

Johansen forteller Radio Haugaland at Redd Barna stiller strenge krav til åpenhet og kontroll hos samarbeidspartnere, konsulenter og underleverandører i sårbare og konfliktrammede områder.

– Vi gjør grundige bakgrunnssjekker før vi inngår samarbeid og krever minst tre tilbud ved anskaffelser for å sikre kostnadseffektivitet. Partnere følges opp gjennom rapporter, besøk og revisjoner, i tillegg til opplæring i økonomistyring og antikorrupsjon, sier hun. For å sikre habilitet må alle som deltar i utvelgelsesprosesser signere en uavhengighetserklæring.

Mer enn 90 prosent går til barna

Et sentralt spørsmål er hvor mye av midlene som faktisk når fram til barna og lokalsamfunnene.

– Vi jobber systematisk for å sikre at mest mulig av midlene går direkte til barna. Våre lokale feltarbeidere leverer tjenester uten unødvendige mellomledd, og vi bruker avansert teknologi for å følge opp ressursbruken, sier Johansen.

Hun forteller at over 90 prosent av midlene i 2025 går til arbeid med barna, godt over minimumskravet på 65 prosent som stilles av Innsamlingskontrollen.

Skjerpede rutiner etter erfaringer fra andre saker

Redd Barna jobber kontinuerlig med å forbedre rutinene sine. Johansen fremhever at organisasjonen har innført strengere habilitetskontroller, register for nære relasjoner i ledergruppen, risikovurderinger av nye partnere og pilotprosjekter for å teste integritet og leveranseevne.

– Vi har også systemer for kontinuerlig overvåking og tydelige exit-strategier dersom etiske retningslinjer brytes, sier hun.

Bakgrunn: Klassereisen fra bistand til millionformue

Saken som har skapt debatt, beskriver hvordan Ivar Strand og hans forretningspartner Ian Hawley har tjent store summer på bistand til Somalia. Med en startkapital på 30.000 kroner i 2013, hadde konsulentselskapet Abyrint AS i 2014 inntekter på 31,6 millioner kroner. Etter lønn og utbytte hadde Strand og Hawley tatt ut flere titalls millioner kroner.

Abyrint har hatt kunder som Verdensbanken, Somalia’s Ministerium for Planlegging, Finans og Inntekter og Multi-Partner Fund for Somalia, alle finansiert med skattebetalernes penger. Selskapet beskriver seg som spesialister på å bekjempe korrupsjon og «fiktive arbeidere».

Sigrun Aasland, som har hatt roller som leder i tankesmien Agenda, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, statssekretær og nå statsråd i Støre-regjeringen, har altså hatt sin karriere parallelt med ektemannens store økonomiske suksess i konsulentbransjen.

Mens bistandspengene strømmet inn hos ektemannen, flyttet familien fra en leilighet i Gamlebyen til en stor enebolig på Nordstrand i Oslo. I skattelistene for 2024 står Strand med 18,3 millioner kroner, mens Aasland har 3,6 millioner.