Reallønnsveksten kommer tilbake etter svakeste lønnsutvikling siden 1980-tallet

Arbeidsliv: I fjor ble lønnsveksten 4,4 prosent, hele 1,4 prosentpoeng mindre enn prisveksten. I 2023 viser prognosene at lønna skal opp rundt 5 prosent, omtrent på nivå med inflasjonen. Det betyr altså at reallønna blir uendret.

– Med denne utviklingen vil reallønna nesten ikke ha økt siden 2015. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang periode, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.

Fra 2024 til 2026 er det ventet at lønnsveksten holder seg, samtidig som inflasjonen ikke lenger er like høy.

– Reallønnsveksten har latt vente på seg, men gitt at prognosene våre slår til, og det ikke enda en gang skjer store uforutsette hendelser i økonomien, vil reallønnsveksten ta seg opp til rundt 2,5 prosent neste år, sier von Brasch.

Ledigheten har ligget nær 3,4 prosent de siste månedene etter å ha falt fra en topp i august 2020 på 5,5 prosent. Ikke siden før finanskrisen har det vært like lave ledighetstall som i 2022, opplyser SSB.

På grunn av svakere vekstutsikter internasjonalt og lavere etterspørsel i mange næringer, dempes presset i arbeidsmarkedet.

– Det høye prispresset over tid, samt økte renter, har gjort at vi har mindre penger å bruke. Det gir lavere aktivitet i økonomien. Med en ledighet som er unormalt lav nå, må vi forvente at den øker noe framover, sier von Brasch.

Han mener den økonomiske situasjonen nå trolig er ved et vendepunkt.

– Norges Bank har begrunnet de seneste renteøkningene med at det er viktig å få ned inflasjonen. Men de skal også ta hensyn til at en høyere rente vil dempe aktiviteten i norsk økonomi slik at flere blir arbeidsledige, sier von Brasch.

På sikt vil sannsynligvis renta kuttes som følge av høyere arbeidsledighet og lavere inflasjon, og i løpet av 2024 vil den kunne havne ned mot 2 prosent.

På den andre siden vil oppmykingen av utlånsforskriften trolig bidra til å dempe fallet. Fra toppen i andre kvartal i 2022 og fram til fjerde kvartal i 2024 vil boligprisene trolig falle rundt 9 prosent, ifølge beregningene.

– Det betyr at når bunnpunktet nås, vil prisnivået fortsatt være 13 prosent høyere enn ved inngangen til pandemien, rett før boligprisveksten tiltok, sier Thomas von Brasch.

Arbeidsledigheten vil stige gradvis til rundt 4 prosent i 2025, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Det betyr rundt 25.000 flere arbeidsledige.

Styringsrenta er for tiden 2,75 prosent etter å ha blitt satt opp i flere runder det siste halvannet året. SSB venter at den blir satt opp med 0,25 prosentpoeng to ganger til i år.

Sist høst falt prisene på bruktboligpriser over hele landet. Nå vil høyere levekostnader og renter trolig gjøre at prisene faller gjennom 2023, mener SSB.