Putin sier vestlige styrker i Ukraina vil være mål for russiske angrep

Politikk: Putin kom med uttalelsen i en tale på en økonomisk konferanse i Vladivostok fredag, dagen etter at Ukrainas allierte lovte sikkerhetsgarantier, inkludert styrker på ukrainsk jord.

Putin gjentok også at et Nato-medlemskap for Ukraina vil være «fullstendig uakseptabelt», mens et EU-medlemskap er «en del av Ukrainas juridiske rettigheter».

Russland har lenge argumentert med at en hovedgrunn til å gå til krig i Ukraina, var å hindre Nato i å åpne for medlemskap for Ukraina og utplassere styrker i landet.

– Derfor vil vi ta det for gitt at eventuelle Nato-styrker der, særlig nå under de militære operasjonene, vil være legitime mål for ødeleggelse, sa han.

Konkrete detaljer om hvordan bidraget skal skje, er ennå ikke lagt fram. De 26 har gitt formell tilslutning, ifølge Macron.

Men han sa at de har lovet å stille med militære styrker, enten i Ukraina, eller med støttestyrker til lands, til sjøs eller i luften, for å bidra til å garantere Ukrainas sikkerhet når krigen eventuelt er slutt.

I talen sa Putin at han ikke ser at det blir behov for utplassering av vestlige styrker i Ukraina dersom det blir enighet om varig fred.

Men på vestlig side er det nettopp frykten for at Russland skal utnytte en stans i kampene til å øke sin militære kapasitet og etter hvert angripe på nytt.

Ukraina og vestlige land peker på en lang rekke tilfeller der Russland har krenket avtaler om Ukraina, blant annet Budapest-avtalen i 1994 der Ukraina ga fra seg de sovjetiske atomvåpnene mot et løfte fra Russland om å respektere grensene.

Nato-sjef Mark Rutte har tidligere gjort det klart at Russland ikke har vetorett på om vestlige land sender styrker til Ukraina som sikkerhetsgarantier hvis det oppnås en fredsavtale.

I forbindelse med møtet ble det også holdt et telefonmøte med USAs president Donald Trump, og Macron sa at Trump helt klart er med på sikkerhetsgarantier.

Det er imidlertid uklart om Trump faktisk vil forplikte seg. Han sa selv etter møtet at han snart skal snakke med Putin igjen.

Zelenskyj var svært fornøyd med møtet og sa at en sterk ukrainsk hær vil være sentralt i en fredsløsning, i tillegg til sikkerhetsgarantier fra utlandet.

Men det er fortsatt uklart hvilke land som forplikter seg til å sette inn soldater i Ukraina, hva de forplikter seg til og hva støttestyrker innebærer.

Både Tyskland, Italia og Danmark uttrykker skepsis til utplassering av styrker. Tyskland vil vente med en beslutning til det er inngått en våpenhvile, statsminister Giorgia Meloni sier det ikke er aktuelt for Italia å sende soldater til Ukraina, og Danmarks Mette Frederiksen sier det er for tidlig å fastslå et rammeverk for garantier så lenge det ikke er fred.

Etter et toppmøte i Paris fredag sa Frankrikes president Emmanuel Macron at 26 land skal bidra til Ukrainas sikkerhet etter krigen, og at USA skal klargjøre sin støtte de neste dagene.

Macron gjorde det klart at en slik styrke ikke søker krig med Russland.

Både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USA-utsending Steve Witkoff var til stede på toppmøtet i Paris, mens andre i den såkalte Koalisjonen av villige deltok digitalt.

(©NTB)