Connect with us

NTB

Protestbølgen i USA: Denne praksisen sprer frykt blant migranter

Published

on

Sosiale forhold: En transkvinne som sier hun ble voldtatt av mexicanske kartellmedlemmer, sa til en dommer i Oregon at hun ville fortsette med asylsøknaden sin. En mann fra Venezuela ga tydelig beskjed til en dommer i Seattle:

– Om jeg reiser tilbake til landet mitt, dreper de meg.

En mann og hans søskenbarn sa de fryktet for livet om de skulle reist tilbake til Haiti.

Mange asylsøkere, slik som disse tre, møter lydig opp til rutinemessige møter i USAs innvandringsdomstoler for å få behandlet sine søknader om lovlig opphold. Utenfor rettslokalene blir de pågrepet av Ice – innvandringsetaten som har en egen politistyrke for å håndheve lovene på området.

De massive arrestasjonsbølgene som begynte i mai, har skapt enorm frykt blant asylsøkere og migranter. De fleste av dem har hittil fått leve i fred mens dommerne jobber seg gjennom et enormt etterslep på nærmere 3,6 millioner saker. Hver av sakene kan ta flere år å behandle og krever en rekke rettsmøter.

Nå må migrantene selv vurdere om de skal møte opp, og dermed risikere å bli pågrepet og muligens deportert, eller droppe rettsmøtene – og dermed automatisk miste retten til å forbli i landet.

Trump sikret en kraftig utvidelse av retten til å bruke slike hurtigspor da han i januar åpnet for å la Ice deportere uten å måtte stille personen for retten. Hurtigsporet kan bli satt på vent ved å søke asyl på ny, men her kan man raskt bli fjernet igjen hvis man ikke består en første utvelgelse.

Så ble kvinnen, kjent som O-J-M i rettsdokumenter, sendt til et Ice-anlegg i Portland og videre til et interneringssenter i nabodelstaten Washington. Hennes advokat Kathleen Pritchard sier det gikk dagevis før hun fikk ringe uten å bli avlyttet. Foreløpig får hun bli i USA til hun skal gjennom den første utvelgelsen – datoen er foreløpig ikke satt.

– Om du blir utsatt for denne grusomme forsvinningen helt plutselig, og du ikke kan få kontakt med advokaten, du er langt borte fra venner, familie og nettverk, er det mer sannsynlig at du gir opp og ikke slåss for saken din, fortsetter Cunnings.

Sikkerhetsdepartementet, som er ansvarlig for Ice, vil ikke svare på spørsmål fra AP om antallet pågripelser i og rundt migrasjonsdomstoler. Det vil heller ikke justisdepartementet, som er ansvarlig for domstolene. Noen steder har Ice gått enda mer aggressivt til verks, slik som da de pågrep en rekke arbeidere de mistenkte for å være ulovlige innvandrere i Los Angeles fredag 6. juni.

Mannen fra Haiti og hans søskenbarn hadde kommet til USA i fjor under et system som daværende president Joe Biden innførte, kalt CBP One, der man kunne sette opp møteavtaler på nett. Trump gjorde kort prosess med CBP One, og også den midlertidige beskyttelsen for dem som brukte systemet.

– Det er skremselstaktikk. Ryktet går, og andre kommer enten ikke til USA, søker ikke asyl, eller møter ikke i retten. Og når de ikke møter i retten, kan de automatisk deporteres, sier deres advokat Alex Baron.

Praksisen har blitt utbredt etter at Donald Trump ble president og satte klare mål om hvor mange mennesker USA skulle deportere. Presidentens visestabssjef har gitt beskjed om at Ice skal pågripe minst 3000 personer daglig – uansett.

Framgangsmåten har etter hvert blitt standardisert: En dommer godkjenner en forføyning fra staten om å avvise saken til vedkommende. Sekunder senere trer Ice-betjenter – ofte maskerte – inn i bygningen og pågriper personen, før de setter i gang et hurtigspor for utvisning, kalt «expedited removal».

Kvinnen fra Mexico ble pågrepet på denne måten. Hun ble pågrepet utenfor rettslokalet etter at en dommer godkjente statens forespørsel om å avvise saken hennes. Hun hevder hun krysset grensa i september 2023, to år etter at hun ble voldtatt av folk fra et narkokartell fordi hun var trans. Hun hadde også meldt seg til Ice med jevne mellomrom, slik hun var pliktig til.

– Det er et forsøk på å få folk til å forsvinne, sier Jordan Cunnings. Han er en annen av O-J-Ms advokater og blant lederne i organisasjonen Innovation Law Lab.

Den venezuelanske mannen i Seattle var omringet av både demonstranter og fem-seks maskerte Ice-betjenter før sitt rettsmøte. I rettsmøtet spurte han dommeren om han kunne bli pågrepet når han forlot rettsmøtet. Dommeren svarte at det visste han ikke. Venezuelaneren fikk knapt tatt et skritt ut av rettslokalet før han ble satt i håndjern.

(©NTB)

NTB

Donald Trump har signert presidentordre om ny toll

Published

on

By

Politikk: – Det er med stor ære jeg nettopp signerte, i det ovale kontor, en global toll på 10 prosent for alle land, som vil tre i kraft nesten umiddelbart, skriver Trump på Truth Social.

Det hvite hus sier den nye tollen skal gjelde i 150 dager fra 24. februar, altså førstkommende tirsdag. Visse varegrupper unntas fra den nye tollen, blant annet energi, energiprodukter, enkelte viktige metaller, elektronikk og farmasøytiske produkter og råmaterialer. Det gjøres også unntak for gjødsel som ikke kan produseres i USA eller der landets egen produksjon ikke kan dekke etterspørselen.

I tillegg er biler, noen lette lastebiler og enkelte produkter i luftfarts- og romfartsindustrien unntatt fra den nye tollen.

På samme pressekonferanse varslet Trump den nye tollen, og i løpet av noen timer var ordren altså signert.

Det er Kongressen som har grunnlovsfestet rett til å fastsette toll og skatter, men Trump baserte innføringen av straffetollen på en lov som gir presidenten myndighet til å regulere import. Landets øverste domstol kom altså fram til at det argumentet ikke holdt vann.

Meldingene fra Det hvite hus i kjølvannet av den nye presidentordren opphever toll som er basert på lovanvendelsen som høyesterett nå har avvist.

Lovteksten gir presidenter anledning til å innføre opp mot 15 prosent global toll for å motvirke handelsunderskudd, men bare i inntil 150 dager. Deretter må Kongressen gi sin tilslutning.

Toll har spilt en sentral rolle i Trumps politikk etter at han tok fatt på sin andre periode for et drøyt år siden. Han har både brukt den – og rettferdiggjort den – som et forsøk på beder USAs handelsbalanse og som et utenrikspolitisk pressmiddel.

Ordren kommer samme dag som høyesterett fastslo at Trumps innføring av generell straffetoll i fjor ikke var lovlig. Presidenten reagerte kraftig på kjennelsen og langet ut mot høyesterettsdommerne som sto bak avgjørelsen. På en pressekonferanse kort tid etter kjennelsen kalte han dem blant annet illojale og tåper og hevdet de var påvirket av utenlandske interesser.

Da Trump nesten umiddelbart etter kjennelsen varslet den nye tollen, sa New York Times at en lov fra 1974, som ingen president før ham har benyttet, gir ham denne muligheten.

Continue Reading

NTB

Vance kaller høyesterett lovløs etter tollavgjørelse

Published

on

By

Politikk: J.D. Vance støtter dermed klart opp om sjefens misnøye med landets øverste domstol.

– I dag bestemte høyesterett at Kongressen, til tross for at den har gitt presidenten mulighet til «regulere import», ikke egentlig mente det, skriver Vance på X.

– Det er lovløshet fra domstolens side, rett og slett. Og den eneste virkningen det vil ha, er å gjøre det vanskeligere for presidenten å beskytte amerikansk næringsliv, skriver visepresidenten.

En forklarende tekst basert på bidrag fra andre X-brukere påpeker at det er Kongressen som har grunnlovsfestet rett til å ilegge skatt og toll, og at dette ikke eksplisitt er delegert til presidenten som en del av myndigheten til å regulere import.

– Det er skammelig at enkelte medlemmer av høyesterett ikke hadde mot til å gjøre det som er riktig for landet vårt. Etter min mening har høyesterett blitt påvirket av utenlandske interesser. Land som har lurt oss i årevis er henrykte, sa han på en pressekonferanse.

– De er bare tåper og skjødehunder for RINO-er (forkortelse for «republikanere kun i navnet», red.anm.) og de venstreradikale Demokratene, sier Trump.

RINO er en forkortelse for «republikanere kun i navnet» og brukes ofte av Trump og hans tilhengere som de mener ikke er tilstrekkelig partitro eller lojale mot Trump.

Trump selv kalte høyesterettsdommerne illojale og hevdet de var påvirket av utenlandske interesser.

Presidenten kom også med kraftig nedsettende karakteristikker av dommerne som ikke ga ham medhold.

(©NTB)

Continue Reading

NTB

Casper Ruud tapte kvartfinalen i Florida – Korda vendte til klar seier

Published

on

By

Sport: Det var hans første turnering siden han ble far, og Ruud måtte nøye seg med den ene seieren han tok mot Marcos Giron i åttedelsfinalen på hardcourten i Florida.

Ruud servet forrykende da han slo Giron onsdag. Da la han ned ess etter ess, men fredag slet han til dels veldig i egen serve.

I sitt første servegame måtte han avverge en bruddball, og han trengte seks gameballer for å utligne til 1-1.

På 2-2 skaffet Ruud seg selv tre bruddballer på 0-40, og han omsatte den andre i 3-2-ledelse. Han tapte minst et par poeng i serven stort sett hver eneste gang, men ga ikke bort flere bruddballer i første sett og vant det 6-4.

På 5-2 til amerikaneren ga Ruud igjen fra seg 40-0-ledelse i egen serve. Denne gang vant Korda seks poeng på rad og vant settet 6-2.

I avgjørende sett skaffet Korda seg to bruddballer på 15-40 og brøt til 3-1. Derfra var det ingen tvil. Ruud vant bare ett game til, og Korda fullførte med et nytt brudd etter drøyt to timer.

Det er Korda som får møte Flavio Cobolli i semifinalen lørdag. Italianeren slo Chak Wong fra Hongkong i tre sett tidligere fredag.

I neste sett skaffet Ruud seg på stillingen 1-1 en bruddball som han ikke greide å utnytte. På 3-2 til Korda var det Korda som tilkjempet seg en bruddball ved å vinne fire poeng på rad fra 40-0 til Ruud. Nordmannen avverget den, men Korda skaffet seg en ny bruddball og omsatte den i 4-2-ledelse.

Korda er nummer 50 på ATP-rankingen, 37 plasser bak Ruud. Nordmannen vant begge de tidligere kampene dem imellom, i Madrid og Stockholm i fjor, men han måtte gi walkover på grunn av sykdom da de skulle møtes i Montréal i 2024.

(©NTB)

Continue Reading

Trending

Live
Neste
Spilles
Forrige