Protestbølgen i USA: Denne praksisen sprer frykt blant migranter
Asylsøkere møter opp i tinghuset for å få sin sak behandlet – på vei ut blir de pågrepet av innvandringspolitiet Ice. Det er blitt en ny normal rundt om i USA.
Sosiale forhold: En transkvinne som sier hun ble voldtatt av mexicanske kartellmedlemmer, sa til en dommer i Oregon at hun ville fortsette med asylsøknaden sin. En mann fra Venezuela ga tydelig beskjed til en dommer i Seattle:
– Om jeg reiser tilbake til landet mitt, dreper de meg.
En mann og hans søskenbarn sa de fryktet for livet om de skulle reist tilbake til Haiti.
Mange asylsøkere, slik som disse tre, møter lydig opp til rutinemessige møter i USAs innvandringsdomstoler for å få behandlet sine søknader om lovlig opphold. Utenfor rettslokalene blir de pågrepet av Ice – innvandringsetaten som har en egen politistyrke for å håndheve lovene på området.
De massive arrestasjonsbølgene som begynte i mai, har skapt enorm frykt blant asylsøkere og migranter. De fleste av dem har hittil fått leve i fred mens dommerne jobber seg gjennom et enormt etterslep på nærmere 3,6 millioner saker. Hver av sakene kan ta flere år å behandle og krever en rekke rettsmøter.
Nå må migrantene selv vurdere om de skal møte opp, og dermed risikere å bli pågrepet og muligens deportert, eller droppe rettsmøtene – og dermed automatisk miste retten til å forbli i landet.
Trump sikret en kraftig utvidelse av retten til å bruke slike hurtigspor da han i januar åpnet for å la Ice deportere uten å måtte stille personen for retten. Hurtigsporet kan bli satt på vent ved å søke asyl på ny, men her kan man raskt bli fjernet igjen hvis man ikke består en første utvelgelse.
Så ble kvinnen, kjent som O-J-M i rettsdokumenter, sendt til et Ice-anlegg i Portland og videre til et interneringssenter i nabodelstaten Washington. Hennes advokat Kathleen Pritchard sier det gikk dagevis før hun fikk ringe uten å bli avlyttet. Foreløpig får hun bli i USA til hun skal gjennom den første utvelgelsen – datoen er foreløpig ikke satt.
– Om du blir utsatt for denne grusomme forsvinningen helt plutselig, og du ikke kan få kontakt med advokaten, du er langt borte fra venner, familie og nettverk, er det mer sannsynlig at du gir opp og ikke slåss for saken din, fortsetter Cunnings.
Sikkerhetsdepartementet, som er ansvarlig for Ice, vil ikke svare på spørsmål fra AP om antallet pågripelser i og rundt migrasjonsdomstoler. Det vil heller ikke justisdepartementet, som er ansvarlig for domstolene. Noen steder har Ice gått enda mer aggressivt til verks, slik som da de pågrep en rekke arbeidere de mistenkte for å være ulovlige innvandrere i Los Angeles fredag 6. juni.
Mannen fra Haiti og hans søskenbarn hadde kommet til USA i fjor under et system som daværende president Joe Biden innførte, kalt CBP One, der man kunne sette opp møteavtaler på nett. Trump gjorde kort prosess med CBP One, og også den midlertidige beskyttelsen for dem som brukte systemet.
– Det er skremselstaktikk. Ryktet går, og andre kommer enten ikke til USA, søker ikke asyl, eller møter ikke i retten. Og når de ikke møter i retten, kan de automatisk deporteres, sier deres advokat Alex Baron.
Praksisen har blitt utbredt etter at Donald Trump ble president og satte klare mål om hvor mange mennesker USA skulle deportere. Presidentens visestabssjef har gitt beskjed om at Ice skal pågripe minst 3000 personer daglig – uansett.
Framgangsmåten har etter hvert blitt standardisert: En dommer godkjenner en forføyning fra staten om å avvise saken til vedkommende. Sekunder senere trer Ice-betjenter – ofte maskerte – inn i bygningen og pågriper personen, før de setter i gang et hurtigspor for utvisning, kalt «expedited removal».
Kvinnen fra Mexico ble pågrepet på denne måten. Hun ble pågrepet utenfor rettslokalet etter at en dommer godkjente statens forespørsel om å avvise saken hennes. Hun hevder hun krysset grensa i september 2023, to år etter at hun ble voldtatt av folk fra et narkokartell fordi hun var trans. Hun hadde også meldt seg til Ice med jevne mellomrom, slik hun var pliktig til.
– Det er et forsøk på å få folk til å forsvinne, sier Jordan Cunnings. Han er en annen av O-J-Ms advokater og blant lederne i organisasjonen Innovation Law Lab.
Den venezuelanske mannen i Seattle var omringet av både demonstranter og fem-seks maskerte Ice-betjenter før sitt rettsmøte. I rettsmøtet spurte han dommeren om han kunne bli pågrepet når han forlot rettsmøtet. Dommeren svarte at det visste han ikke. Venezuelaneren fikk knapt tatt et skritt ut av rettslokalet før han ble satt i håndjern.
(©NTB)
