Prio: Historisk høyt konfliktnivå i verden

Politikk: 2024 var et dystert år med væpnede konflikter i 36 land, går det fram av rapporten Conflict Trends: A Global Overview.

Rapporten er utarbeidet av Institutt for fredsforskning i Oslo (Prio) og bygger på data innhentet fra i Uppsala Conflict Data Program ved universitetet i Uppsala i Sverige.

Den kraftige økningen i antall væpnede konflikter er ingen midlertidig økning, men en strukturell endring, påpeker rapportens hovedforfatter, Prios forskningssjef Siri Aas Rustad.

– Verden er nå langt mer voldelig og langt mer fragmentert enn for ti år siden, konstaterer hun

Det nåværende voldsnivået er imidlertid langt høyere enn gjennomsnittet for de tre siste tiårene, først og fremst som følge av Israels krigføring i Gaza og Russlands krigføring i Ukraina.

Russlands invasjon av Ukraina krevde i fjor anslagsvis 76.000 menneskeliv, flertallet soldater. Israels angrep i Gaza krevde 26.000 liv, flertallet sivile, går det fram av rapporten.

Antallet som er drept i Gaza, er siden mer enn doblet.

I over halvparten av alle konfliktrammede land pågår det nå flere konflikter samtidig og med staten som en av de krigførende partene. I ni land pågikk det tre eller flere væpnede konflikter.

Svake stater, aktører som opptrer på tvers av landegrenser og lokale motsetninger fører til overlappende kriser som blir stadig vanskeligere å kontrollere og løse, konstaterer Prio.

Den ytterliggående islamistgruppen IS var i fjor aktive i minst tolv land, mens islamistgruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) var aktive i fem vestafrikanske land.

– Konflikter er ikke lenger isolerte. De er lagdelte, internasjonale og stadig vanskeligere å avslutte, sier Rustad.

– Verden kan ikke snu ryggen til, sier Rustad.

– Isolasjonisme er helt feil svar i møte med økende global vold, og det kan få langvarige konsekvenser for mennesker over hele verden, sier hun.

– Det er en dramatisk utvikling vi har vært vitne til de senere årene, sier han.

– Fattigdom er grobunn for konflikt, og konflikt avler fattigdom. I tillegg ser vi at krig ikke er kortvarig. En gjennomsnittlig konflikt i 1990 varte rundt 16 år. Nå varer de i over 30 år, sier Mokleiv.

Fattigdomsbekjempelse, samt styrking av stater og sivilt samfunn er veien å gå, mener han.

– En rekke land kutter nå i sine bistandsbudsjetter. Selv om Norge opprettholder et høyt bistandsnivå, må verden løse flere kriser med mindre penger, sier han.

I Asia var det 17 slike konflikter, i Midtøsten ti, i Europa tre og i Amerika to.

– Våre analyser viser at det globale sikkerhetsbildet slett ikke er på bedringens vei, men snarere i oppløsning. Uten et vedvarende internasjonalt engasjement vil risikoen for sivile menneskeliv, regional stabilitet og internasjonal orden bare bli større, advarer Rustad.

Kriger og konflikter krevde i fjor rundt 129.000 liv, og 2024 ble dermed det fjerde dødeligste året siden den kalde krigens slutt i 1989.

Ukraina og Gaza er likevel bare en del av bildet, understreker Prio i rapporten.

Rapporten avdekker også økt aktivitet fra militante grupper i en rekke land.

Hun er bekymret over økende isolasjonisme i USA og andre vestlige land.

Norads kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv deler Rustads bekymring.

Flest konflikter var det i Afrika i fjor. Der ble det registrert hele 28 såkalt statsbærende konflikter, nesten dobbelt så mange som for ti år siden.

(©NTB)