Menu
Ukrainske soldater legger ut landminer mot stridsvogner i Donetsk i Ukraina i oktober i fjor. Polen og de baltiske landene ønsker å trekke seg fra det internasjonal forbudet mot antipersonellminer. Arkivfoto: Det ukrainske militæret via AP / NTB

Polen og Baltikum vil trekke seg fra landminekonvensjonen: – Viktig med fleksibilitet

Polen, Litauen, Estland og Latvia ønsker å trekke seg fra den internasjonale landminekonvensjonen som forbyr bruk av antipersonellminer.

Av NTB | 18.03.2025 09:23:25

Krig og konflikter: – Militære trusler mot Natos medlemsland som grenser til Russland og Belarus, har økt betydelig, heter det i en uttalelse.

– I den nåværende sikkerhetssituasjonen er det viktig å gi våre forsvarsstyrker fleksibilitet og valgfrihet til å potensielt bruke nye våpensystemer og løsninger for å styrke forsvaret av Natos sårbare østflanke, heter det videre.

Mer enn 160 land og territorier har sluttet seg til Den internasjonale minekonvensjonen, som forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer. Blant dem er Ukraina, som ratifiserte den i 2005, men ikke Russland og USA.

Både Russland og Ukraina har tatt i bruk landminer for å hindre motstanderens framrykking i krigen. Ukraina har anklaget Russland for «folkemordhandlinger» for bruken av antipersonellminer.

Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur sier i uttalelsen at verken Baltikum eller Polen har planer om å produsere, lagre eller bruke antipersonellminer.

– Estland og våre regionale partnere er fortsatt forpliktet til å overholde folkeretten og beskytte sivile, selv etter en uttrekking fra Ottawa-konvensjonen, sier Pevkur.

Navnet viser til at konvensjonen ble signert i Canadas hovedstad i desember i 1997.

Det var på forhånd ventet at Finland kom til å innta den samme holdingen, men de var ikke med på tirsdagens uttalelse.

Alle de fem landene har vært bekymret for sikkerheten etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Organisasjonen reagerer også tirsdag mot veien Polen og Baltikum velger å gå.

– Forbudet mot antipersonellminer er ikke skapt for fraværet av krig og konflikt, men nettopp for situasjoner som nå, for å begrense risiko og lidelser for mennesker når krig truer, sier seniorrådgiver Nina Pedersen i Røde Kors.

– Antipersonellminer er et grusomt våpen, som skader, dreper og lemlester sivile i alle konflikter de har blitt brukt. Det at krigen kommer nærmere, endrer ikke de grusomme langtidseffektene av bruk.

– Dersom landene tar i bruk disse våpnene, vil det få store konsekvenser for sivile, i mange tiår fremover, advarer Pedersen.

Minene blir utplassert for å skade mennesker, til forskjell fra miner som er laget for å skade stridsvogner eller andre kjøretøyer.

Polens statsminister Donald Tusk sa til landets nasjonalforsamling i forrige uke at han kom til å anbefale at Polen trekker seg fra traktaten, noe som høstet kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Røde Kors har på sin side advart mot den tilsynelatende økende aksepten i Europa for å gå tilbake til å bruke våpen som lenge har vært forbudt.

Flere nyheter: