Pålegg om omvendt voldsalarm var i strid med Grunnloven
En kvinne som ble ilagt omvendt voldsalarm basert på mistanke om brudd på et besøksforbud før loven trådte i kraft, har fått medhold i Høyesterett.
Kriminalitet og rettsvesen: Det var i april 2024 at påtalemyndigheten fikk lovhjemmel til å pålegge omvendt voldsalarm overfor personer som mistenkes for å ha brutt et besøksforbud. En kvinne ble senere samme måned ilagt slik kontroll basert på mistanke om brudd på besøksforbud som hadde skjedd før lovens ikrafttredelse.
Høyesterett har nå kommet til at dette er i strid med Grunnlovens § 97, som verner borgerne mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
Da bruddene på besøksforbudet skjedde, kunne ikke kvinnen vite at overtredelsene ville kunne medføre omvendt voldsalarm. Høyesterett mener derfor at det kreves sterke samfunnsmessige hensyn for å tillate tilbakevirkning.
Selv om innføringen av bestemmelsen om omvendt voldsalarm var begrunnet i tungtveiende samfunnsmessige hensyn, kan ikke dette begrunne at bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft. De sterke samfunnsmessige hensynene må være knyttet til behovet for tilbakevirkning, og ikke til den generelle begrunnelsen for bestemmelsen, skriver Høyesterett.
Dommen fra Høyesterett avklarer at det ikke kan ilegges omvendt voldsalarm basert på mistanke om brudd på besøksforbud som har skjedd før loven trådte i kraft.
(©NTB)
