Nye pave-favoritter på lista til Den katolske kirke

Religion og livssyn: Da argentinske Jorge Mario Bergoglio overtok som pave i 2013, var han ikke bare den første jesuitten som inntok Den hellige stol, han var også den første paven på nesten 1300 år som ikke kom fra Europa.

Nå skal en ny pave finnes, men det er mange hensyn å ta – noen teologiske, andre geografiske.

Flest katolikker bor i Latin-Amerika og Nord-Amerika, trolig rundt 525 millioner. I Europa lever det rundt 286 millioner katolikker, i Afrika over 135 millioner, i Asia drøyt 120 millioner og i resten av verden drøyt 10 millioner.

Valget av pave Frans var derfor naturlig ut fra antallet katolikker på kontinentet han kom fra, men skjedde til kritikk fra mer konservative krefter som mente at han var alt for liberal.

Spekulasjonene rundt en etterfølger har vært mange de siste årene, også blant kardinalene i Vatikanet som avgjør.

Blant dem som er trukket fram som mulige etterfølgere, er den 70 år gamle kardinalen Pietro Parolin. Han har lenge vært nummer to i Den katolske kirke og har i egenskap av å være Vatikanets utenriksminister reist verden rundt og møtt mange ledere.

Parolin spilte blant annet en nøkkelrolle da Vatikanet inngikk en historisk avtale med Kina om utnevnelse av biskoper i 2018.

Den 60 år gamle patriarken i Jerusalem, Pierbattista Pizzaballa, blir også trukket fram som en mulig etterfølger. Han er Den katolske kirkens overhode både i Israel og Palestina, samt i Jordan og på Kypros.

Pizzaballa, som er italiensk, tilhører Fransiskanerordenen som ble grunnlagt av Frans av Assisi i 1209.

Zuppi er kjent for å sykle rundt i universitetsbyen Bologna. Han mener Europa må ta imot flere flyktninger og migranter, og ønsker homofile katolikker velkommen i kirken.

69 år gamle Claudio Gugerotti fra Verona i Italia, som har vært Vatikanets språkmektige ambassadør i en rekke land, blant dem Ukraina, står også på listen over mulige kandidater.

Det samme gjør den 66 år gamle erkebiskopen i Marseille, Jean-Marc Aveline. Han er født i Algerie, men har tilbrakt mesteparten av livet i den franske havnebyen, der han er en kjent skikkelse.

Smilende og vennlig har Aveline vært en ivrig pådriver for dialog mellom ulike religioner og kulturer, og han har også vært en forkjemper for migranters rettigheter.

Han er den første katolske biskopen i Sverige siden reformasjonen og ble i utnevnt til kardinal i 2017.

Arborelius mener også at Europa må ta imot flere migranter, men han er kjent for å være dogmatisk og står fast på at Den katolske kirke ikke skal vie likekjønnede.

68 år gamle Mario Grech fra Malta, som er generalsekretær for bispesynoden i Vatikanet, er kjent for å balansere mellom de ulike teologiske retningene innen kirken. Han regnes også som kandidat.

Erdo har et langt mindre liberalt syn på migranter, likekjønnede ekteskap og skilsmisse enn det pave Frans hadde, og det nære forholdet hans til Ungarns høyrenasjonalistiske statsminister Viktor Orban taler trolig ikke til hans fordel.

Erkebiskopen i Luxembourg, 67 år gamle Jean-Claude Hollerich, er i likhet med pave Frans jesuitt og tilbrakte over 20 år i Japan.

Han regnes i motsetning til Erdo som relativt liberal, har markert seg i miljøspørsmål og mener kirken må følge med i tiden og være åpen for reformer.

Tagle er karismatisk, veltalende og kjent for å være morsom, og han har ved flere anledninger gått hardt ut mot Den katolske kirken, blant annet i spørsmålet om overgrep mot barn begått av prester.

I likhet med pave Frans taler Tagle ofte de fattige og marginalisertes sak, og han var også blant de fremste kandidatene sist det skulle utpekes ny pave.

Den 76 år gamle erkebiskopen i Yangon, som er Myanmars eneste kardinal, har ved en rekke anledninger kritisert militærjuntaen i landet og blant annet forsvart den muslimske rohingya-minoriteten.

I 2010 hevdet han rett nok at han ikke ønsket å bli pave, men han er en språkmektig og bereist mann som blant annet har gjestet Verdens økonomiske forum i Davos gjentatte ganger. Der har han talt næringslivstopper midt imot.

Erkebiskopen i Kinshasa i Kongo, 65 år gamle Fridolin Ambongo Besungu, er den eneste fra Afrika som har sittet i pavens kardinalråd. Han regnes som konservativ og er en uttalt motstander av likekjønnede ekteskap.

Han er en av Afrikas mest frittalende katolske ledere og har fått ros for å fremme interreligiøs toleranse, spesielt på et kontinent der religiøse splittelser er vanlige.

Også Robert Sarah har blitt nevnt som en mulig kandidat fra Afrika. Han er fra Guinea, og har blitt noe som ligner en gallionsfigur for den konservative fløyen blant kardinalene. Han ble lenge ansett som den med størst mulighet for å bli pave blant de fra Afrika, men hadde en ganske spektakulær krangel med pave Frans i 2020 om sølibat som trolig spolerte sjansene hans.

Erkebiskopen i New York, 75 år gamle Timothy Dolan, er også å finne på lista over mulige kandidater. Han har irske aner, er kjent for sin jovialitet, men er samtidig konservativ og en iherdig abortmotstander.

Marc Ouellet fra Canada er også trukket fram som en kandidat. Han har lenge vært på lister over «paveaktige» kardinaler, gitt hans arbeid i Vatikanet, erfaring som pastor og kjennskap til Latin-Amerika.

Mulighetene hans anses imidlertid som svekket etter at han ble anklaget for embetsmisbruk som del av et gruppesøksmål i hans tidligere erkebispedømme i Quebec i Canada. Ouellet har benektet anklagene.

Omella er kjent for sin elskverdige personlighet, men alderen kan tale mot ham. I likhet med pave Frans og andre ledere i Den katolske kirke har han også slitt med å håndtere saker knyttet til overgrep gjort av presteskapet.

Han har selv svart beskjedent på spørsmål om muligheten for å bli pave og sagt at det nok er andre som ville vært bedre enn ham til å videreføre pavens arv.

Reinhard Marx, 71 år gammel og fra Tyskland, tilbudte seg i 2021 å trekke seg som erkebiskop av München og Freising på grunn av det han kalte kirkens katastrofale håndtering av overgrepssaker. Men pave Frans avviste raskt tilbudet hans.

Marx anses som en kandidat til å fortsette Frans’ uferdige arbeid med å gjøre Den katolske kirken mer i tråd med «vanlige» katolikkers behov. Han har også tatt til orde for å løsne på de strenge reglene om sølibat og har bedt om unnskyldning for diskriminering av skeive fra kirkens side.

Det er ingen offisielle kandidater til pavejobben, men noen kardinaler anses å være mer «paveaktige» eller for å ha de nødvendige egenskapene for å bli pave.

Erkebiskopen i Bologna i Italia, 69 år gamle Matteo Maria Zuppi, er også enkeltes favoritt. Han har i over 30 år fungert som en diskret diplomat og har blant annet vært pave Frans’ spesialutsending til Ukraina.

Biskopen i Stockholm, 75 år gamle Anders Arborelius, regnes også som en mulig pavekandidat.

Det samme blir den 72 år gamle erkebiskopen i Budapest, Peter Erdo. Han regnes som intellektuell, svært språkmektig og har publisert over 25 bøker.

Erkebiskopen i Manila på Filippinene, 67 år gamle Luis Antonio Tagle, regnes som Asias fremste kandidat til pavestolen.

En av de mest innflytelsesrike kardinalene i Afrika, 76 år gamle Peter Kodwo Appiah Turkson fra Ghana, har ofte vært nevnt som en mulig første svart pave.

69 år gamle Robert Francis Prevost fra Chicago var i mange år misjonær i Peru, før han ble erkebiskop i Chiclayo. Han ble kardinal i 2023 og har hatt en viktig stilling som rådgiver for pave Frans i utnevnelsen av nye biskoper.

Den 79 år gamle erkebiskopen av Barcelona, Juan José Omella, antas å ville fortsette pave Frans’ engasjement for at Den katolske kirke skal være til tjeneste for de mest trengende.

(©NTB)