Ny, lovende forskning på livsviktig molekyl for sunn aldring

Sosiale forhold: En internasjonal gruppe eksperter, inkludert et team fra Norge, har oppsummert og analysert forskningen på NAD⁺ (nicotinamide adenine dinucleotide).

Dette er et molekyl som befinner seg i alle cellene i kroppen, med mange livsviktige oppgaver og nøkkelrolle i prosesser i cellene.

– Vi trenger NAD⁺ for å leve. Uten NAD⁺ ville vi sannsynligvis ha dødd i løpet av et par minutter, sier førsteamanuensis Evandro Fei Fang-Stavem i en pressemelding fra Universitetet i Oslo. Han har ledet det norske teamet som bidro til oppsummeringen, publisert i tidsskriftet Nature Aging.

De har sett på laboratoriestudier, dyrestudier og kliniske studier med pasienter. Hovedspørsmålet er hvilken betydning ulike nivåer av NAD⁺ har for mennesker. Forskningen tyder på at NAD⁺ kanskje er nøkkelen til sunnere aldring. I 2020 kom resultater som viste at tilskudd av NAD⁺ ga både syke og friske fluer og mark forbedret helse og livslengde.

Det anbefales uansett mer forskning på mennesker, og spesifikt rettet mot hvordan NAD⁺ kan beskytte mot for eksempel Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Han leder Campus Ahus hvor forskergruppen til Fang-Stavem holder til.

Oppsummeringen gir også relevant informasjon om pågående kliniske studier på NAD⁺. De omfatter mange kliniske tilstander, inkludert nevrologiske og kardiovaskulære sykdommer. Foreløpig er ikke resultatene av de største og mest langvarige studiene offentliggjort.

– I en mindre pilotstudie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, som omfattet 20 pasienter med Parkinsons sykdom, ble behandlingen tålt godt og var forbundet med symptombedring. I en annen studie fra Universitetet i Oslo, som omfattet pasienter med den sjeldne nevrodegenerative sykdommen ataxia telangiectasia, ble det observert bedret koordinasjon hos pasientene, sier Omland.

– Det pågår også studier på andre tilstander, som long covid, ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus, sier han.

Det har vært økt oppmerksomhet rundt det lille molekylet. Når vi blir eldre, kan nivåene av NAD⁺ bli lavere, noe som har gitt liv til ideen om at økt NAD⁺ kan gi sunnere aldring.

– Når vi ser på de forskjellige studiene, så ser vi at det å øke NAD⁺ hos personer som har lave nivåer, kan være en lovende metode for å fremme sunnere aldring og behandle, eller i hvert fall forsinke utviklingen av en rekke sykdommer, sier Fang-Stavem.

Men det er også studier der det å øke nivåene av NAD⁺ ikke gjorde at pasientene ble bedre.

NAD⁺ finnes ikke i matvarer, men det er flere kosttilskudd på markedet som inneholder stoffer som kan hjelpe kroppens naturlige produksjon av NAD⁺. Det er også flere livsstilsgrep som kan øke NAD⁺, inkludert periodisk faste, fysisk aktivitet og gode søvnrutiner. De to siste er generelt gode råd for sunn aldring.

Ifølge forskerne lurer mange på om kosttilskudd som kan øke NAD⁺, også vil virke forebyggende og fremme sunn aldring. Igjen lyder svaret: Vi må forske mer på dette.

– Vi må se på hvilke typer kosttilskudd som virker, hvilken dose pasientene trenger og hvor lenge de må få en slik behandling, sier Fang-Stavem.

Videre ønsker han seg mer kunnskap om virkning på ulike aldersrelaterte sykdommer. For ingen er like, så det er nødvendig å se på hvorvidt gener eller andre individuelle forhold spiller inn.

–Det er veldig spennende at NAD⁺ forskningsfeltet nå er i ferd med å bevege seg fra lovende dyrestudier og små pilotundersøkelser til større randomiserte, placebokontrollerte kliniske behandlingsstudier. De omfatter et vidt Spekter av sykdomstilstander. Disse studiene vil kunne gi mer pålitelige svar, både på spørsmålene om NAD⁺ har en klinisk viktig effekt og om langtidsbruk er trygt, sier professor og medforfatter på studien, Torbjørn Omland, til NTB i en epost.

Omland sier at det nå pågår flere interessante studier på hjernesykdommer som Alzheimers sykdom, ALS og Parkinsons sykdom, ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Det blir stadig flere eldre i Norge, med en forventet levetid på 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn, ifølge tall fra FHI. Sykdomsbyrden i alderdommen er et stort og økende problem. At flere kan få flere gode leveår, vil være bra både for samfunn og individer.

(©NTB)