NRK: Politikernes kamp mot gamle forbud

Forbud og symbolpolitikk: Norge har gjennom århundrene innført utallige forbud som i dag kan virke både merkelige og absurde. Det skriver NRK i

På 1980-tallet måtte ungdommen gjemme seg for politiet når de skulle stå på skateboard – et aktivitet som var fullstendig forbudt. 18-åringer som kunne kjøre bil og røyke, fikk ikke lov til å «rullebrett», som skateboard ble kalt. Forbudet ble først opphevet i 1989.

Brennevinsforbudet fra 1921 til 1927 skapte omfattende smugling og desperate tiltak. En lege ble dømt for å ha skrevet ut hele 48.657 brennevinsresepter på ett år, mens folk forsøkte å omgå forbudet på kreative måter.

Også på kulturfeltet har Norge hatt strenge restriksjoner. Jens Bjørneboes «Uten en tråd» (1966) og Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin» (1956) endte begge i rettssystemet for å være «for fuktige og frekke». Sex før ekteskap var strengt forbudt på 16- og 1700-tallet, og homofili ble først avkriminalisert i 1972.

Selv teknologiske fremskritt møtte motstand. Norge var det siste landet i Europa som innførte fargefjernsyn i 1972.

– Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar, sa Ap-politiker Einar Førde ironisk på Stortinget.

I dag diskuteres fortsatt hvilke forbud som bør oppheves. Med stortingsvalget 8. september nærmer seg, kjemper politikerne for å lokke velgere med løfter om regelforenkling og liberalisering. Historien viser at det som i sin tid ble sett på som nødvendig beskyttelse av samfunnet, ofte senere fremstår som unødvendig begrensning av folks frihet.

Spørsmålet er om dagens forbud – fra energidrikk til 16-åringer til strenge regler for pornosladding på kabel-TV – vil bli sett på med samme undring av fremtidige generasjoner.

Som Thorbjørn Egners «Kardemommeloven» viser, er det kanskje enklest når man bare skal være grei og snill, «og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»