Menu
En scene fra «Helt super» som fikk premieren utsatt under Berlinalen. Foto: Qvisten / NTB

Norsk regissør sier festival forsøkte å presse ham til å trekke film etter klage

Premieren på den norske barnefilmen «Helt super» under Berlinalen ble utsatt etter en klage fra en antirasistisk filmorganisasjon. Regissøren forteller om tøffe møter i etterkant.

Av NTB | 23.02.2023 19:55:28

Sosiale forhold: Det var den antirasistiske filmorganisasjonen Artef (Anti-Racism Taskforce for European Film), som skal håndtere institusjonell rasisme i europeisk film, som sto bak klagen, skriver Berlingske.

Klagen, som filmfestivalen i Berlin mottok søndag, gikk ut på at «Helt super» inneholdt «stereotype fremstillinger av fargede mennesker», ifølge den danske avisa.

Det fikk Berlinalen til å avlyse filmens gallapremiere, som skulle vært mandag. De sendte også ut advarsler til alle med billetter til en senere visning. Der skriver festivalen at man er «blitt oppmerksom på at filmen kan bli fortolket annerledes enn regissøren hadde tenkt seg, og at filmens fremstilling av fargede mennesker kan bli oppfattet som stereotype».

– Filmskaperne ignorerte fullstendig disse bekymringene. Etter lengre møter med produksjonsselskapet, Norsk filminstitutt og Artef, ble vi enige om å utsette premieren for å finne en bedre måte å presentere den på, skriver pressesjef Frauke Greiner for filmfestivalen i Berlin.

Tirsdagens og torsdagens visninger fikk ingen negative kommentarer eller reaksjoner, legger hun til.

– Vi mente det ikke var grunnlag for å trekke filmen eller gjøre andre tiltak. Festivalen forsøkte å presse oss til å trekke filmen – noe som var uaktuelt for oss, skriver regissør Rasmus A. Sivertsen i en kommentar til NTB.

Han trekker fram at «Helt super» er sett av 110.000 på kino i Norge, vant publikumsprisen under juniorutgaven av Tromsø internasjonale filmfestival i høst og har blitt solgt til mer enn 150 land, inkludert USA. Det har skjedd uten at det har kommet noen reaksjoner.

Sivertsen er også uenig i premieren ble «utsatt».

– Den ble avlyst. Det ble aldri satt opp noen ny gallapremiere. Vi ville kjøre premieren som planlagt, men festivalen insisterte på å avlyse for å få mer tid for å undersøke klagen. Fra vår side var dette aldri et ønske eller behov, men vi opplevde at vi ikke hadde noe valg, all den tid vi ønsket å bidra til at filmen faktisk ble vist på festivalen, forteller Sivertsen.

Han opplyser at de resterende visningene i helgen går som planlagt.

Direktør Kjersti Mo i Norsk filminstitutt sier til avisa at hun er svært forundret.

– Vi har klart og tydelig sagt til Berlinalen at vi mener at filmen taler fint for seg selv og ikke er noe man skal advares mot. Kunstnerisk frihet og ytringsfrihet står under et voldsomt press i vår tid, og det at en film blir vist uhindret på en festival, er viktig hvis vi skal ha gode diskusjoner etterpå. Det gjelder også barnefilm, sier hun.

«Just Super», som er den internasjonale tittelen, er en av flere norske barnefilmer på plakaten i Berlin. Den er første originalfilm fra Qvisten Animation og regissør Rasmus A. Sivertsen.

I en epost til NTB torsdag ettermiddag opplyser Berlinalen at gallapremieren ble utsatt i samråd med produksjonsselskapet. Før avgjørelsen falt, hadde arrangøren vært i kontakt med filmskaperne for å dele bekymringene om at enkelte fremstillinger i «Helt super» kunne tolkes som stereotypiske.

NTB har forelagt begrunnelsen fra Berlinalen til regissør Rasmus A. Sivertsen. Han stiller seg helt uforstående til reaksjonen.

– Filmen handler om at alle er gode nok som de er, alle er en superhelt innerst inne. Vi reiste til Berlin for å feire filmen og bygge internasjonale relasjoner. Det at festivalen velger å stoppe visninger, er dypt rystende. Når en film er invitert til en festival, er det en selvfølge at den skal bli vist til lovet tid, fortsetter regissøren.

Det skal ifølge Berlingske være første gang at den tyske filmfestivalen tar denne fremgangsmåten i bruk.

NFI-direktøren legger til at dersom en barnefilm med et enkelt og godt budskap risikerer å bli kansellert, kan man spørre seg selv hvilken film som vil kunne aksepteres av fremtidens festivaler.

Flere nyheter: