Norges nye fregatter blir britiske ubåtjegere til rundt 135 milliarder kroner

Økonomi og næringsliv: Anskaffelsen av nye fregatter til Norge har vært ventet i lang tid, og omtales som den største norske forsvarsanskaffelsen i nyere tid. Søndag kunngjorde regjeringen at valget på leverandør har falt på Storbritannia.

– Norge og Storbritannia er nære allierte, med felles interesser og svært tette bånd. Jeg er trygg på at det er riktig med et strategisk partnerskap med Storbritannia om å kjøpe, utvikle og seile fregatter sammen, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse søndag.

Anskaffelsen av fregattene blir en del av et større strategisk samarbeid mellom landene.

Storbritannias statsminister Keir Starmer skrev kort tid senere at prisrammen er på 10 milliarder pund, tilsvarende rundt 135 milliarder kroner. Norge har ikke bekreftet dette beløpet, men det har vært ventet at prisen kom til å havne på over 100 milliarder kroner.

Samtidig blir valget kritisert fordi fregattene har flere komponenter som leveres av israelske selskaper. Enkelte av underleverandørene har vært utelukket av oljefondet i lang tid fordi de bidrar til Israels krigføring i Gaza.

De britiske Type 26-fregattene er utviklet for å oppdage, spore og bekjempe ubåter. Regjeringen har lagt vekt på at de britiske og norske skipene skal være så like som mulig og ha de samme tekniske spesifikasjonene.

– Like fartøyer vil gjøre det mulig for oss å operere enda mer effektivt sammen i krevende oppdrag. Det vil også redusere kostnader og gjøre det enklere å drive felles vedlikehold, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var tydelig på at de britiske fregattene var det klare faglige rådet fra Forsvaret. Statsministeren sa at de dermed var trygge på at den britiske fregatten er den beste samlet sett.

– Dette partnerskapet vil åpne for et omfattende industrisamarbeid. Det vi betaler for nye fregatter, vil komme norsk industri til gode gjennom britiske investeringer, sa Støre under pressekonferansen.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sa søndag at avtalen er på 10 milliarder pund, tilsvarende rundt 135 milliarder kroner.

Gjenkjøpsavtalen har høstet positive reaksjoner fra næringslivet og fagforeninger, som håper det kommer til å styrke norske industriarbeidsplasser.

En av leverandørene, Elbit Systems, skal levere teknologi til fregattenes elektroniske krigføring og overvåkingssystem. Elbit ble kastet ut av oljefondet i 2009. En annen leverandør, Plasan, leverer utstyr til det israelske forsvaret, som også Elbit gjør.

Oljefondet har den siste tiden trukket seg ut av en rekke israelske selskaper fordi selskapene har bidratt til Israels krigføring i Gaza.

Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes sier det er uaktuelt for dem å støtte de britiske fregattene.

– Norge kan åpenbart ikke nå kjøpe inn forsvarssystemer med klare bindinger til en folkemordøkonomi og til det israelske militæret, sier Moxnes.

Også Norsk Folkehjelp har vært kritiske til de britiske fregattene.

– Mitt råd til regjeringen vil være å holde seg veldig langt unna israelske komponenter i de nye norske fregattene, sa generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp tidligere i august.

Støre sa på pressekonferansen søndag at Norge ikke har en generell boikott av Israel og at det er naturlig at et slikt fartøy har komponenter fra mange land.

Fregattkjøpet kan komme til å koste mer enn 100 milliarder kroner.

Både Storbritannias statsminister Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har besøkt Norge de siste månedene.

Alle disse landene er nå informert om den norske avgjørelsen, sa Støre. Stortingets utvidede forsvars- og utenrikskomité er også informert, og Støre hadde en lang telefonsamtale med Starmer lørdag kveld, fortalte han.

Etter Merz’ besøk i slutten av juli sa Støre at det ville komme en fregattkunngjøring om «ikke for lang tid».

– Dette partnerskapet vil gi Norge det beste utgangspunktet for å oppnå målene som Stortinget ble enige om i langtidsplanen, sa Støre i en pressemelding.

Avtalen med Storbritannia skal nå forhandles i tiden framover. Da skal detaljer om både levering og pris bli klart. Likevel sa Støre at britene har forpliktet seg til en gjenkjøpsavtale i norsk industri som tilsvarer hele beløpet. Det kommer til å innebære omfattende britiske investeringer i Norge i fregattenes levetid framover.

Enkelte komponenter i de britiske fregattene produseres av israelske selskaper som blant annet er utelukket av Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet.

I valget av nye fregatter har det stått mellom franske FDI, britiske Type 26, tyske F127 og den amerikanske Constellation-klassen. Norge skal kjøpe minst fem nye fregatter.