Norges Bank varsler nytt rentehopp – får kritikk
Både LO, Frp og Rødt kritiserer Norges Banks planlagte renteheving i mars. – Rentene er høye nok, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.
Økonomi og næringsliv: Som ventet valgte Norges Bank torsdag å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent. Men sentralbanken står fast på at det trolig kommer en ny økning snart.
– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Denne uttalelsen får kritikk fra flere hold.
– Høyere rentekostnader løser ikke problemene med inflasjonen, og kan heller forsterke de økonomiske problemene for både folk og bedrifter i 2023, sier Frps Hans Andreas Limi.
Han ber Norges Bank avlyse den varslede renteøkningen.
– Alt tyder på at utviklingen i norsk økonomi går verre enn det Norges Bank har sett for seg. Så jeg tror at Norges Bank vil måtte moderere seg og kanskje redusere renten etter hvert, sier sjeføkonomi i LO Roger Bjørnstad.
Norges Bank har hevet renten på hvert rentemøte siden mai, totalt seks ganger i 2022. Dette har Bjørnstad vært kritisk til.
– Den kraftige prisveksten demper etterspørselen mye i seg selv, og de med lavest inntekt bærer den største byrden. Det er nå snarere behov for å demme opp for konsekvensene av prisveksten for husholdninger, bedrifter og kommuner, sier han.
Stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen fra Rødt mener den høye renten rammer norske familier knallhardt.
– Det er ikke behov for flere renteøkninger, og Norges Bank bør bruke de neste månedene til innse dette. Renten bør settes ned, ikke opp, i mars, sier hun.
Beslutningen om å holde renten uendret, er i tråd med hva de fleste ekspertene trodde på forhånd.
Norges Bank viser til at renten er hevet mye på kort tid, og at pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien.
– Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen, skriver Norges Bank i begrunnelsen for den siste rentepausen.
– Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å stige, og arbeidsledigheten er svært lav, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen etter rentemøtet.
Dette er forhold som kunne tilsi å øke renten.
– På den annen side er det utsikter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta, opplyser sentralbanken.
Sentralbanksjefen viser også til at mange bedrifter sier at de venter fall i aktiviteten framover.
– Vi ser tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Trenden i ledige stillinger har avtatt og vi så gjennom høsten i fjor at færre bedrifter rapporterte om knapphet på arbeidskraft, sier Bache.
Norges Eiendomsmeglerforbund er også kritiske til den varslede renteøkningen i mars.
De mener det nå er høy aktivitet i bruktboligmarkedet, og tegn på at mye av priskorreksjonen allerede er tatt ut.
– Samtidig er salget av nye boliger på et lavpunkt. I denne situasjonen bør det ikke legges for stor vekt på utviklingen i bruktboligpriser, når styringsrenten settes, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.
Han frykter langsiktige skadevirkninger av fallende boliginvesteringer.
Det samme mener LO, som ber sentralbanken droppe alle eventuelle økninger gjennom hele 2023.
Han mener sentralbanken bruker feil medisin når de legger importert inflasjon til grunn for renteøkningene.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at den videre utviklingen i styringsrenten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.
Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, slår Norges Bank fast.
Styringsrenten i Norge er den renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og den påvirker dermed i stor grad boliglånsrentene – som pleier å være noe høyere.