Nordmenn minst lykkelige i Norden – men mye lykkeligere enn i USA

Politikk: Norge innehar på nytt 7.-plassen, bak de øvrige nordiske landene, samt Nederland og Costa Rica. Det kommer fram i World Happiness Report 2025, som publiseres i forbindelse med at FN markerer verdens lykkedag torsdag.

Finland oppnår en score på 7,74 (skala 0-10) i årets måling, mens Afghanistan blir værende på bunnen av listen med 1,36 poeng. Norge beholder 7.-plassen fra i fjor, fortsatt et stykke bak Finland og Danmark, men likevel relativt høyt i forhold til resten av verden.

Mens Norge tidligere lå helt i verdenstoppen for samlet tilfredshet, har vi de siste årene falt noe på rangeringen. Eksperter peker på flere mulige årsaker, som økonomisk bekymring blant unge, økende ulikhet og internasjonal uro.

Gapet i livskvalitet er betydelig mellom dem som opplever økonomiske vansker og dem som oppgir god økonomi, ifølge FHI.

Folk som bor alene og spiser mat alene, er mindre lykkelige enn andre, viser rapporten.

– Det er mer å hente på en venn enn et lønnstrinn, sier lykkeforsker Ragnhild Bang Nes i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Når jeg spør folk om hvilket nivå de vil ligge på fast hele tiden, svarer de 7–8. Mange vil ha litt utfordringer og noe å strekke seg etter, og noen synes det høres litt slitsomt ut å være maksimalt lykkelig, sier Nes.

Lykkeforskeren peker på ulikheter i Norge som grunn til at vi ikke topper listen. Finland har mindre ulikheter blant befolkningen enn oss.

– Vi har grupper som har helt andre liv enn det majoriteten har. Det er de med levekårsproblemer, dårlig råd, dårlig nettverk og dårlig helse. Særlig mange unge opplever mye ensomhet, og vi ser at noe av det viktigste for livskvaliteten er relasjoner, sier Nes.

Uro i verden og dyrtid er andre grunner hun trekker fram. Hun tror nordmenn har blitt godt vant etter mange tiår med høy velstand, slik at global uro bidrar til at lykkefølelsen faller mer i Norge enn andre land.

FHI skriver at lykken stiger med husstandsstørrelse opp til fire personer. De som bor alene, er langt mindre lykkelige enn folk som bor med andre.

– Felles måltider er en svært sterk indikator for livskvalitet, på linje med inntekt og arbeidsledighet. De som deler flere måltider med andre, rapporterer signifikant høyere nivåer av livstilfredshet, skriver FHI.

Måltider har positiv effekt på tvers av land, kjønn, aldersgrupper, kulturer og regioner.

– Tidligere år har man sett at USA var lykkeligst da det var mindre sosial ulikhet. Ulikhet internt i et land har mye å si for hvor snittet ligger, sier Nes.

Den FN-støttede rapporten peker også på en annen årsak til USAs fall – et økende antall amerikanere spiser måltider alene.

– Antallet folk som spiser alene i USA har økt 53 prosent de siste to tiårene, står det i rapporten. Det å dele måltider «er koblet sterkt til velvære», står det.

I 2023 oppga om lag hver fjerde amerikaner at de hadde spist alle måltidene alene dagen i forveien.

– Det økende antallet som spiser alene er én grunn til det fallende velværet i USA, står det i rapporten.

Rapporten viser også til at USA er ett av få land som opplever økning i antall dødsfall knyttet til selvmord eller misbruk av rusmidler og legemidler. Denne typen dødsfall viser nedadgående utvikling i flesteparten av landene i verden.

Andre land som utpeker seg, er Litauen, Slovenia og Tsjekkia, som nå er inne på topp 20-listen. Det viser at lykkenivået i Øst-Europa nærmer seg stadig Vest-Europa, fremgår det av rapporten.

Rangeringen er basert på et treårig gjennomsnitt der folk har evaluert seg selv når det gjelder tilfredshet med livet, samt på faktorer som bruttonasjonalprodukt per innbygger, helse, frihet, sjenerøsitet og korrupsjon.

Ukraina innehar den dårligste plasseringen av alle land i Europa. Mens landet i fjor havnet på 105. plass, har det falt ytterligere til 111. plass i årets rapport.

Russland har gått motsatt vei og ligger nå på 66. plass på listen, en oppgang fra 72. plass i fjor.

Ifølge forsker Jennifer De Paola på universitetet i Helsingfors er det ikke overraskende at Finland år etter år havner på førsteplass.

– Tilfredshet i livet avhenger av mange faktorer, som tillit til institusjoner, likhet i samfunnet og sosial trygghet. Med disse indikatorene gir det mening at finlenderne er fornøyde med livene sine, sier De Paola, som har italiensk opprinnelse og bor i Finland, til STT.

Hun mener Finlands rangering også kan forklares av motstandskraften som finnes både i samfunnet og enkeltmennesker.

– Det finske samholdet er veldig fleksibelt, for eksempel når det gjelder livsforandringer, som å studere i voksen alder, eller til og med hierarkier i arbeidslivet. Jeg tror at dette er en av nøklene til et lykkelig liv, sier De Paola.

– Undersøkelsen spør mer om tilfredshet. Resultatene sier ingenting om følelsen av lykke, det vil si hvor ofte mennesker opplever positive og negative følelser, sier hun.

– Jeg tror at ordet lykke ble valgt i undersøkelsen også fordi det er et slags magisk ord som fenger folks oppmerksomhet, sier forskeren.

Studier viser at tilfredshet med livet har en viss sammenheng med forekomsten av positive følelser, påpeker De Paola.

– Å bruke ordet lykke forvirrer folk. Vi lurer ofte på hvordan finner kan være lykkeligst når de ikke engang smiler, sier De Paola.

Lykkeforsker Markku Ojanen mener også det er noe misvisende å bruke begrepet lykke.

– Denne studien måler sannsynligvis lykke til en viss grad, men jeg synes det er litt morsomt at navnet på prosjektet nevner lykke når det ikke blir stilt direkte spørsmål om lykke, sier Ojanen til STT.

Ifølge økonomien Mariano Rojas fra Costa Rica brukes begrepet lykke som et paraplybegrep i lykkerapporten. Han har skrevet årets rapport.

– Det bør bemerkes at begrepet lykke i undersøkelsen ikke refererer til følelsen av lykke, men til vurderingen folk gjør av livene sine, sier Rojas til STT.

Han mener Finlands plassering i stor grad kan forklares med at finnene lever i det han kaller «et ganske velfungerende samfunn».

– Demokratiet fungerer godt, vi har frie valg, ytringsfrihet, lave korrupsjonsnivåer, og alt dette har vist seg å forutsi høyere nivåer av nasjonal velvære,» sier Martela.

Han legger til at alle de nordiske landene har relativt solide velferdssystemer, og nevner foreldrepermisjon, arbeidsledighetstrygd og offentlige helsetjenester, noe han mener bidrar til høyere nivåer av velvære i gjennomsnitt.

Av mer kuriøse innslag fra rapporten kan det nevnes at Norden også kommer best ut i verden når det gjelder sjansen for at man får tilbake en mistet lommebok.

Undersøkelsen er gjort av Gallup World Poll ved å spørre et representativt utvalg på omtrent 1000 personer i hvert land. Den har vært gjennomført årlig siden 2012.

Man må tilbake til 2017 for å finne Norge som verdens lykkeligste land. Den gang var Erna Solberg (H) statsminister. Hun sa da til NTB at det var fint å lede verdens lykkeligste land, men minnet om at ikke alle i Norge har det like bra.

På en skala fra 0–10 svarer de norske respondentene i snitt 7,26.

USA havnet på sin dårligste plassering noensinne på listen med en 24. plass. USAs beste resultat noen gang var i 2012 da landet lå på 11. plass.

Alle de fem nordiske landene ligger på topp-ti-listen, der også Costa Rica og Mexico er med for første gang.

Finland ligger på førsteplass for åttende år på rad. Avstanden ned til Danmark på andreplass har blitt noe større enn den var i fjor.

Men rapporten handler egentlig ikke om lykke i det hele tatt, mener De Paola.

– Det ser ut til at finner er relativt fornøyde med livene sine,» sier Frank Martela, førsteamanuensis med spesialisering innen velvære- og lykkeforskning ved Aalto-universitetet, til AFP.

(©NTB)