Natos slutterklæring klar – lover økt støtte til Ukraina

Politikk: Det går fram av den 38 punkter lange slutterklæringen fra Nato-toppmøtet i Washington som ble offentliggjort onsdag kveld norsk tid.

Forsvarsalliansen sier også at den vil støtte Ukraina på landets irreversible vei mot full integrering i det euroatlantiske sikkerhetssamarbeidet, inkludert Nato-medlemskap.

– Vi støtter fullt ut Ukrainas rett til selv å organisere sin sikkerhet og bestemme sin egen fremtid, uten påvirkning utenfra. Ukrainas framtid er i Nato, heter det i erklæringen.

– Når tiden er inne, kan Ukraina bli medlem av Nato. Det er ikke et spørsmål om «hvorvidt» Ukraina blir medlem, men «når», sier generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Washington onsdag.

Slutterklæringen er i tråd med det som har kommet fram i utkast flere nyhetsmedier har fått innsyn i under toppmøtet.

Nato-landene har i ukevis kjempet om ordlyden, særlig om ordet «irreversibel» skulle med. Ordet regnes som et viktig signal.

Tunge medlemsland som USA og Tyskland har på sin side strittet imot, av frykt for at dette vil provosere Russland ytterligere.

– Men det var dette vi greide å bli enige om, sa han ifølge Reuters før den endelige versjonen ble offentliggjort.

Samtidig var det viktig for en rekke andre land, deriblant Norge, at erklæringen skulle være enda tydeligere enn fjorårets erklæring fra toppmøtet i Vilnius.

– «Irreversibel» må med, slo Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fast overfor NTB tirsdag.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kjempet for å få håndfaste garantier.

Samtidig tas det flere forbehold i erklæringen:

– Vi forsikrer igjen at vi vil være i en posisjon til å sende en invitasjon til Ukraina når de allierte er enige og forutsetningene er innfridd, heter det i erklæringen.

Ukraina må blant annet oppfylle en rekke kriterier og gjennomføre en rekke reformer, få sitt forsvar til å marsjere i takt med Natos og ikke minst få bukt med landets omfattende korrupsjon før Nato-landene vil gi tommel opp.

Vedtaket om å sende en invitasjon må være enstemmig.

Nato vedtok allerede i 2008 å åpne døra for Ukraina, noe USAs daværende republikanske president George W. Bush presset gjennom.

– Kina har blitt en avgjørende muliggjører for Russlands krig mot Ukraina gjennom sitt såkalt grenseløse partnerskap og omfattende støtte til Russlands forsvarsindustri, står det i slutterklæringen.

Hvordan Nato skulle formulere seg om Ukraina i slutterklæringen, har vært blant de store sakene på Nato-toppmøtet i Washington.

Litauens president Gitanas Nauseda mener på sin side at erklæringen kan kritiseres for ikke å gå langt nok eller sende et sterkt nok signal.

Erklæringen inneholder imidlertid ikke noe løfte om en formell invitasjon til Ukraina om medlemskap, ei heller en tydelig tidslinje for når denne kan komme.

Uansett blir det ingen invitasjon før krigen med Russland er over.

I slutterklæringen uttrykker Nato-lederne også «dyp bekymring» over Kinas stadig dypere forbindelser med Russland og anklager kinesiske myndigheter for å spille en nøkkelrolle i å hjelpe Russlands krigføring i Ukraina.

(©NTB)