Nato starter dragkamp om nytt prosentmål: – Et historisk løft

Økonomi og næringsliv: – 5 prosent. Dette skal ikke bare være et løfte, men en forpliktelse, sier USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker til journalister i Brussel.

For bare få måneder siden ble et slikt mål vurdert som temmelig urealistisk. Nå kan det altså bli virkelighet.

Torsdag samles Nato-landenes forsvarsministre, blant dem Norges Tore O. Sandvik (Ap), for å bygge enighet om det nye prosentmålet.

Planen er at det skal vedtas på Nato-toppmøtet i Haag 24. og 25. juni.

Bakteppet er en stadig mer urolig og uforutsigbar verden.

Også Nato-sjef Mark Rutte har gått inn for å høyne dagens toprosentmål til hele 5 prosent.

Prosentmål vil si hvor mye av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) som skal brukes på forsvar.

– Nato-landene må øke sin evne til avskrekking gjennom å vedta nye og ambisiøse kapabilitetsmål, slo Rutte fast på en pressekonferanse onsdag.

Blant topprioritetene er mer luftforsvar og styrket hærkapasitet.

– Det vil i sin tur stimulere forsvarsindustrien, sier han.

Ifølge Whitaker haster det med å øke forsvarsinvesteringene.

– At det haster, er udiskutabelt. Ukraina-krigen kverner, og Russland forbereder allerede sitt neste trekk, sier han.

Whitaker understreker også at USA stiller seg fullt og helt bak Nato.

– Vi vil beskytte hver centimeter av alliert territorium, og vi vil gjøre det ut fra en styrket posisjon, sier han.

Som kjent har tidligere Trump-uttalelser fått mange til å trekke USAs Nato-engasjement i tvil.

Spania skal åpent ha protestert mot å høyne målet såpass mye.

Storbritannia kunngjorde mandag nye forsvarsplaner der ambisjonen er 3 prosent – men først i neste parlamentsperiode, som starter i 2029.

Nå kan de bli presset til å godta 3,5 prosent, skriver The Guardian.

Men akkurat hva denne posten skal inneholde, blir en av dragkampene fram mot toppmøtet. De neste ukene skal et konkret forslag hamres ut.

Utfordringen er å unngå at dette blir en sekkepost der alt mulig kan regnes med.

En annen ting er hvor lang tidshorisonten skal være. Da man vedtok toprosentmålet i 2014, var det i et tiårsperspektiv.

Denne gangen har Rutte gått inn for at målet skal nås innen 2032. Landene får altså sju år på seg.

Også Danmark har kunngjort at de støtter det nye prosentmålet.

Fra norsk side er man derimot mer ullen. Norge er positiv til å øke prosentmålet, ifølge statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor – som ikke tallfester hva Norge går inn for.

– Norge er positiv til økt mål på forsvarsinvesteringene. Fram mot toppmøtet vil vi jobbe tett med våre allierte om hvordan dette kan innrettes, sier han til NTB.

Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.

På fjorårets toppmøte ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» inn i Nato. Men under Trump har USA sagt at de ikke støtter et ukrainsk Nato-medlemskap.

– Fjorårets uttalelse står ved lag. Vi bygger broer mellom Nato og Ukraina, det er ingen forandring, sier Rutte.

Mange forsvarsministre kommer allerede onsdag til Nato for å delta på møtet i kontaktgruppa for Ukraina (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa. Her deltar Norge på embetsnivå, får NTB opplyst.

– Det blir et historisk løft for forsvarsinvesteringer, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.

Onsdag bekreftet Det hvite hus at Trump reiser til Haag.

For mange land vil det nye prosentmålet bety mer enn en dobling av forsvarsbudsjettene. Land som Spania, Italia og Belgia slåss allerede hardt for å komme opp på 2 prosent.

Samtidig har Rutte behendig brutt ned de 5 prosentene til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte ting, som styrket infrastruktur, cyberberedskap og annet. Dette kan være ting landene allerede er i gang med.

Så langt er det klart at Nato-landene i øst, deriblant de baltiske, støtter et 5-prosentmål. Polen er allerede på godt over 4 prosent.

Også Ukraina er invitert til Nato-toppmøtet, bekrefter Rutte. Men i hvilket format deltakelsen vil skje, er foreløpig uklart.

(©NTB)