Nato-land slår igjen ring om Ukraina: – Sender et viktig signal til Putin

Politikk: Forsvarsministermøtet er det første på toppnivå siden Nato-toppmøtet i Vilnius i juli. Det skjer på et tidspunkt der det er svært viktig å sende et signal til både Russland og befolkningen i Ukraina om at Natos støtte ikke vakler det minste, sier USAs Nato-ambassadør Julianne Smith.

Hun avviser at støtten til Ukraina er på vikende front i USA. Også kornkrigen med Polen og valget i Slovakia har gitt fart i spekulasjonene.

– USA vil fortsette å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig, slo Smith fast på et møte med internasjonal presse tirsdag.

– Vi har jo sett at det er blitt stilt spørsmål om hvor unison støtten til Ukraina er. Men på det siste møtet i Ramstein opplevde jeg den samme bunnsolide støtten til Ukraina som vi har sett hele tiden, sier Gram til NTB.

Han viser til møtet kontaktgruppen for Ukraina, som foregår på Ramstein-basen i Tyskland.

– Diskusjonene dreier seg mer mot langsiktig støtte. Det er et uttrykk for at landene står ved Ukraina i et langsiktig perspektiv, sier Gram.

Torsdag skal Israels forsvarsminister Yoav Gallant etter planen gi Nato-møtet et oppdatering på situasjonen på videolink, får NTB opplyst i Nato.

– Det er jo dramatisk det som skjer. Men dette er jo ikke noe Nato spiller en direkte rolle i, sier Gram.

Også den mulige sabotasjen mot en gassrørledning og en telekabel i Finskebukta i Østersjøen blir ventelig en snakkis blant forsvarsministrene.

Tirsdag sa Finlands president Sauli Niinistö at det sannsynligvis dreier seg om sabotasje.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har på sin side uttalt at Nato følger med og støtter organisasjonens ferskeste medlem nå.

Hensikten med rådet er å bistå Ukraina i å få sine forsvars- og sikkerhetsstrukturer opp på Nato-nivå og slik bane vei for et ukrainsk Nato-medlemskap når krigen med Russland er over.

Men det krever store reformer, ikke minst når det gjelder korrupsjon, i Ukraina.

Tirsdag ble to høytstående ukrainske tjenestemenn pågrepet, mistenkt for å ha underslått 7 millioner dollar som skulle brukes til kjøp av skuddsikre vester.

For Norge er det spesielt viktig at det fellesoperative kommandosenteret i Norfolk kommer i gang, sier Gram.

– Vi er veldig opptatt av at det må oppbemannes. Vi vil legge trykk på resten av Nato, sier forsvarsministeren, som mener at kommandoen, der Norden skal være samlet, må være på plass i løpet av de neste to årene. .

– Nå jobbes det mot 2025. Vi har et par år foran oss som blir veldig viktige, sier han.

Norge har stilt rubbel og bit av norske militære kapasiteter til rådighet for Nato i den nye styrkestrukturen. Samtidig kan Nato be Norge om å skreddersy sine langtidsplaner for Forsvaret etter Natos behov.

I Vilnius lovet Tyrkia å gjøre dette så snart parlamentet åpnet i oktober. Det er to uker siden.

Kilder i Nato sier at trykket mot de to landene kommer til å bli meget merkbart på forsvarsministermøtet. Også Gram har klare forventninger til at Tyrkia og Ungarn ratifiserer Sverige.

– Det må skje nå. Og det kommer jeg til å gi tydelig uttrykk for i møtet, sier han.

Det samme sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), som tirsdag kveld satte kurs for Brussel.

Selv om Ukraina topper agendaen for Nato-møtet, vil konflikten på Gazastripen ta en del av oppmerksomheten, tror Gram.

Nato spiller derimot en rolle i Kosovo og Bosnia-Hercegovina, der en stadig mer anspent situasjon har skapt ny uro. Dette temaet blir viet en egen sesjon på forsvarsministermøtet.

Onsdag skal det nye Nato-Ukraina-rådet for første gang ha møte med forsvarsministrene til stede.

Samtidig har Nato sin egen organisasjon å bygge opp. Nye planer og styrkemodeller og ikke minst en ny kommandostruktur skal på plass.

Nato-møtet blir trolig også preget av at Tyrkia og Ungarn ennå ikke har ratifisert Sveriges medlemskap.

(©NTB)