Nato-land er i ferd med å tømme lagrene av våpen og ammunisjon
Nato-landene er med sin massive militærstøtte til Ukraina i ferd med å tømme egne lagre av ammunisjon og våpen. Å fylle dem igjen vil ta lang tid og koste dyrt.
Politikk: Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.
Den norske militærhjelpen til Ukraina var i fjor på rundt 4,4 milliarder kroner og blir i år på 7,5 milliarder kroner. Både i Norge og andre Nato land begynner beredskapslagrene av våpen og ammunisjon nå å minke.
– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.
Hvor lang tid det vil ta for Norge å fylle opp lagrene igjen, ønsker Forsvarsdepartementet ikke å svare på. Som hovedregel skal alt materiell som doneres til Ukraina, erstattes, noe regjeringen gjør flere tiltak for å ivareta, sier Hundershagen
– Vi har dialog med Nato om hvordan dette skal gjøres, sier hun.
Samme måned opplyste Pentagon at Ukraina hadde fått over 800.000 artillerigranater i dimensjonen 155mm. Det er standarden i de vestlige våpensystemene Ukraina har mottatt.
Ifølge den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) var dette trolig i nærheten av hva USA kunne bidra med uten å svekke egen evne til å føre krig.
– Vi har en vei å gå for å sikre at lagrene våre er forberedt på alle muligheter, la han til med henvisning til USAs egen evne til å føre krig.
– Vi trodde at denne krigen ville være over i løpet av få dager, men den kan ta år. Det vil være svært vanskelig for Vesten å møte etterspørselen på dette nivået, sa han nylig til CNN.
USA har rett nok fortsatt store lagre av våpen og ammunisjon, men har stadig mindre å avse til Ukraina. Washington er lite lystne på å plukke fra beredskapslagre på Taiwan og i Sør-Korea, der Kina og Nord-Korea blir sett på som en økende trussel for amerikanske interesser.
Produksjonen er redusert, og nye produksjonslinjer kan ikke etableres over natta. Tilgangen på sjeldne metaller og enkelte teknologiske komponenter er også en utfordring.
Mens ukrainske styrker har brukt opp 10.000 artillerigranater daglig, har produksjonskapasiteten i USA vært på 14.000 i måneden. Pentagon håper at den kan økes til 24.000 innen utgangen av året.
USA lover også økt produksjon av Javelin- og Himars-raketter, men det er snakk om kompliserte systemer der mange leverandører må bidra. Ukraina har fått over 10.000 Javelin-raketter fra USA, og produsenten Raytheon har i dag bare kapasitet til å levere 800 i året.
– Ventetiden for ammunisjon av grovt kaliber har for eksempel økt fra 12 til 28 måneder. Dersom man legger inn en bestillingsordre i dag, vil den først bli levert om to og et halvt år, sa Stoltenberg.
Nammo-sjef Morten Brandtzæg opplyste at ordren ville gjøre dem i stand til å produsere 25.000 granater, men dette tilsvarer bare få dagers forbruk i Ukraina.
– Dette er kritisk både for nasjonal og europeisk sikkerhet, sier han til CNN.
– Man vil ikke demonstrere egen sårbarhet overfor mulige aggressorer, men folk må på samme tid forstå at dette er alvorlig, at noe straks må gjøres, sier han.
Hvor mye hvert enkelt land til enhver tid har av ammunisjon, er en godt bevoktet forsvarshemmelighet.
Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner.
EUs utenrikssjef Josep Borrell advarte alt i september i fjor om at EUs medlemsland som følge av militærstøtten til Ukraina, var i ferd med å tømme egne ammunisjonslagre.
Amerikanske politikere er også bekymret. Demokraten Mike Quigley, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, er blant dem.
Våpenindustrien oppfordres nå til å trappe opp produksjonen, men det vil ta tid. Det har gått 30 år siden Berlinmurens fall, og vestlige land har siden hatt lite fokus på å fylle opp ammunisjonslagre.
Den pensjonerte britiske generalen Richard Shirreff, som tidligere var Natos militære nestkommanderende i Europa, er blant dem som advarer vestlige land mot å tømme egne ammunisjonslagre.
(©NTB)
