Nasjonal bibliotekdag: Økning i utlån og besøk, tross nye kutt

Fritid: – I en tid der kunnskap utfordres og lesekompetanse og leselyst går ned hos både barn og voksne, er bibliotek stadig viktigere. Men de er under press, sier leder Helene Voldner i Norsk Bibliotekforening til NTB.

Bibliotekforeningen står bak Nasjonal bibliotekdag hvert år 1. september, men det er opp til de enkelte bibliotek å velge om og hvordan de markerer dagen.

– Med nasjonal bibliotekdag vil vi løfte fram alt det viktige bibliotekene gjør. Bibliotekene er en del av den demokratiske beredskapen og er viktig for å sikre tilgang til litteratur, kunnskap, lesing og bygge leselyst. Det er også viktig å spre kunnskap om alt bibliotekene gjør i tillegg.

– Det er et fysisk sted for å møtes og snakke med andre, og se andre i øynene. Det er ved å møtes og snakke sammen at vi styrker ytringsfriheten og dialogen. Det blir viktigere og viktigere.

I juni kom rapporten «Kutt, kutt, kutt. Kommunal kultursektor 2025», der 256 kommuner har svart. Her kom det fram at 44 prosent av kommunene har kuttet i kulturbudsjettene sine i år fra i fjor, og flere kutt er planlagt. To av fem kommuner varsler kutt i bibliotekene, som er blant de mest utsatte kulturtilbudene. I tillegg til færre årsverk, kuttes det i filialer, innkjøp av bøker og utstyr og åpningstider.

En statistikkrapport fra 2023 om folkebibliotekene viste for øvrig at det er en klar sammenheng mellom ressurser brukt på bibliotekene og antall utlån og besøk i de nordiske land. Sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland har Norge for eksempel lavest antall årsverk i bibliotekene – og lavest antall utlån og besøk.

Landsdekkende tall for 2025 er ikke tilgjengelige, men NTB har fått tall fra Deichman bibliotek, Norges største folkebibliotek, for hvordan trendene er i år:

Utlånet så langt i år ligger 6 prosent over fjoråret for fysiske bøker og 51 prosent for ebøker, en økning som skyldes at de ikke hadde avtale om ebøker store deler av fjoråret.

Ved slutten av skoleferien hadde Deichman lånt ut nær 1,3 millioner fysiske bøker og 163.000 ebøker i 2025.

I årets studiebarometer ble biblioteket trukket fram som det studentene er aller mest fornøyde med på hele universitetet. De leser og jobber der, samles – og noen sovner. Universitetet opplyser at all skepsis fra ti år tilbake er gjort til skamme: Det har aldri vært tyveri, hærverk eller festing.

– Vi har lagt til rette for ulike behov, med alt fra stille lesesal til myke sofaer. I perioder er det ikke én ledig stol her, sier spesialbibliotekar Kjersti Krogstad Hettervik.

Voldner i Bibliotekforeningen sier bruken landet rundt viser at behovet for tilgang til bibliotek er stadig viktigere. Det er Svein Arne Tinnesand, direktør for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket, enig i.

– Over hele landet gjør bibliotekene en god jobb som relevante kulturarenaer, læringsarenaer og møteplasser. Bibliotekene er, og skal være, åpne, inkluderende og tilgjengelige steder for rekreasjon, debatt, opplysning og kunnskap, sier han.

Regjeringen har utvidet den nasjonale bibliotekstrategien ut 2025 og fordeler via Nasjonalbiblioteket midler til utvikling av bibliotek og tiltak for leselyst. Disse går til folkebibliotek og fylkesbibliotek i hele landet. Til tross for dette gikk antall årsverk tilknyttet folkebibliotekene ned med 2 prosent fra 2023 til 2024.

Voldner er likevel opptatt av å trekke fram de positive trendene i Norge. For tross økonomisk press i kommunene, viste de landsdekkende tallene tidligere i år at folkebibliotekene hadde en økning på 6,7 prosent i antall utlån fra 2023 til 2024. Det var også økning for besøk ved arrangementer og generell bruk av bibliotekene.

Blant de som har satset ekstra, er Universitetet i Stavanger, som nylig feiret 10-årsdag for sitt døgnåpne universitetsbibliotek, landets første i sitt slag.

(©NTB)