Eksplosiv økning i bruk av e-sigaretter blant barn og unge
Undersøkelser viser økt bruk av e-sigaretter blant unge. Norges Astma- og allergiforbund reagerer på at skole, myndigheter og foreldre ikke har fulgt med.
Sosiale forhold: E-sigaretter (vape) ble i utgangspunktet lansert som et nikotinholdig hjelpemiddel for røykeavvenning, der det ble påpekt at å dampe på en e-sigarett var mye mindre skadelig enn å røyke tobakk. De siste årene har produktene fått utseende og smak som tilsier at målgruppen ikke er voksne, tidligere røykere, men barn og unge. Produktene som ser ut som fargerike leketøy eller objekter, har smaker som tuttifrutti og sjokolade, og selges på nett, med nikotin.
På grunn av økt bekymring knyttet til barn og unges bruk av e-sigaretter utarbeidet Helsedirektoratet i juni et informasjonsskriv som kommunene i Norge kan sende ut til foresatte med barn og ungdom i grunnskole og videregående skole.
– Denne utviklingen de siste årene har gått helt under radaren hos de fleste, men vaping er blitt en trend. Vi snakker om ungdomsskoleelever som har vapet siden barneskolen, og er så avhengig at de går ut av en 50 minutters skoletime for å vape på do. At dette skjer i røykfrie Norge, uten at noen har fulgt med, er helt uforståelig, sier generalsekretær Guro Birkeland i Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) til NTB.
Det er imidlertid enkelt å få tak i slike ulovlige vapeprodukter på utenlandske nettsider eller ved kjøp i utlandet. Helsedirektoratet skriver at mange av e-sigarettene som ungdom bruker, er ulovlig importert fra useriøse produsenter og videreselges via Snapchat og andre «gateselgere».
Birkeland er spesielt bekymret for skadevirkningene av nikotin, som er en gift, ettersom noen e-sigaretter kan inneholde mye mer nikotin enn tradisjonelle sigaretter, og dette øker risikoen for å bli avhengig på kort tid. I tillegg blir unge lettere avhengige.
– Jo tidligere man blir eksponert for nikotin, desto større er risikoen for å bli avhengig. Vi er også bekymret for hvordan vapingen påvirker lungene hos de unge, sier hun.
Lungemedisinforeningen har tidligere påpekt at e-sigaretter inneholder en rekke stoffer som kan gi mer hoste og slimplager, økt risiko for bronkitt, astma- og kolsforverringer, emfysem, irritasjon i luftveiene og forverre allergiplager.
Mandag kommer det ferske, nasjonale tall på hvor mange ungdommer som har prøvd eller bruker e-sigaretter, når NOVA presenterer Ungdata-rapporten. Resultatene fra noen av de lokale undersøkelsene som inngår der, er allerede kjent. For eksempel viste fjorårets Ungdata-undersøkelse i Oslo at andelen som hadde prøvd vaping, hadde økt fra 15 til 31 prosent fra 2021 til 2023. Andelen som vapet daglig, hadde økt fra 1 til 3 prosent. Andelen som vapet av og til, var økt fra 2 til 14 prosent.
– Det er for tidlig å si om tallene vi ser, utgjør toppen av en hype eller en begynnende trend, uttalte forsker Rikke Tokle i NOVA i en artikkel på Ungdata.no i fjor. Hun hadde bidratt i en analyse av ungdoms tobakksvaner: røyking, snusing og vaping.
– Tallene, sammen med innovasjonsiveren i bransjen når det gjelder å utvikle nye nikotinprodukter som også markedsføres mot unge, gjør at dette er noe vi følger tett med på. Det samsvarer også med trender i andre land, sier Granlund.
Helsemyndighetene jobber nå med flere tiltak som kan redusere bruken blant unge, blant annet er et lovforslag ute på høring nå om å forby nettsalg. Det er også vedtatt at e-sigaretter skal standardiseres slik som røyk og snus.
– Vi gjennomførte en kampanje mot unge i mai-juli og jobber med å øke kunnskap om e-sigaretter blant både unge, deres foreldre og andre relevante voksne. Regjeringen har i den nasjonale tobakksstrategien et mål om en tobakks- og nikotinfri generasjon, og vi ser på hvilke flere tiltak som kan bidra til å nå dette målet.
Aldersgrensen på salg og bruk av e-sigaretter er 18 år. I Norge er det også forbudt å selge e-sigaretter med nikotin. Siden 1. juli har det dessuten kun vært tillatt å selge vape med smak av tobakk i Norge, ikke de med tiltalende aromaer og godterismak.
Birkeland mener mange foreldre ikke er klar over trenden og heller ikke vet at nikotin kan påvirke utviklingen av hjernens funksjoner hos barn og unge. Hjernen er ikke ferdigutviklet før i midten av 20-årene. Nikotinbruk over tid kan blant annet skade områdene i hjernen som styrer oppmerksomhet, læring og impulskontroll.
Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier i en epost til NTB at de tar utviklingen på største alvor, og at den bekymrer.
(©NTB)