Millioner av bøker på russisk fjernet fra ukrainske bibliotek

Økonomi og næringsliv: Direktivet om å plukke russiske bøker ut av hyllene kom fra landets kultur- og informasjonsdepartement, opplyser nestlederen i informasjonskomiteen i landets nasjonalforsamling, Jevhenija Kravtsjuk.

Blant bøkene som nå er fjernet var 11 millioner på russisk, et språk som omtrent hver tredje ukrainer snakker hjemme og som langt flere behersker. Andre bøker er fjernet fordi forfatterne er russiske, eller fordi de har såkalt ideologisk skadelig innhold.

– Det er også anbefalt å fjerne bøker skrevet av forfattere som støtter væpnet aggresjon mot Ukraina. Det foreligger en liste over slike, opplyser Kravtsjuk på nettsiden til landets nasjonalforsamling.

Hva som skjer med bøkene som plukkes ut av hyllene, er ikke opplyst, men et stort antall er alt destruert. Ukrainas kultur- og informasjonsminister Oleksandr Tkatsjenko har også tatt til orde for å sende dem til papirgjenvinning.

Også bøker utgitt i Russland, Belarus eller de russiskokkuperte områdene av Ukraina ble forbudt.

Beslutningen kom ikke som noen stor overraskelse.

Alt i 2016 undertegnet daværende president Petro Porosjenko en lov som begrenset importen av russiske bøker og bøker med såkalt anti-ukrainsk innhold.

Loven innebar også at distribusjon av russiske bøker forutsatte tillatelse fra myndighetene.

Den nye loven påla også ansatte i butikker, restauranter og andre serviceyrker å tiltale kunder på ukrainsk, så sant de ikke tydelig ber om at det snakkes russisk.

De som bryter loven to gang i løpet av et år, risikerer bøter på drøyt 2.000 kroner.

Dette var et av argumentene president Vladimir Putin benyttet da russiske styrker for ett år siden invaderte landet.

Både russisk og ukrainsk er østslaviske språk, men mens ukrainere flest snakker russisk, sliter russisktalende med å forstå ukrainsk.

– Regjeringen i Kyiv skaper en atmosfære av frykt og harme og ødelegger landets unike flerkulturelle karakter, het det fra Kreml.

Menneskerettsorganisasjoner engasjerte seg også og ba Ukrainas nyvalgte president Volodymyr Zelenskyj beskytte rettighetene til landets russisktalende minoritet.

– Ukrainas regjering må sikre balanse i språkpolitikken for å unngå diskriminering mot språkminoriteter, advarte Human Rights Watch.

Veneziakommisjonen, som er Europarådets øverste rådgivende organ, gikk enda lengre og ba Ukraina omgjøre de nye lovene og leve opp til sine internasjonale forpliktelser om å beskytte minoriteter og deres språk.

Ifølge ukrainsk etterretning blir for eksempel bøker som omtaler det såkalte Maidan-opprøret, som ledet til at landets russiskvennlige president Viktor Janukovitsj ble styrtet, stemplet som ekstremistiske og destruert på stedet.

Begge sier forsøker på denne måten å bygge opp under fiendebildet av motparten og bidrar dermed til å undergrave mulighetene for framtidig forsoning og fredelig sameksistens.

I et intervju med Interfax-Ukraine sier Oleksandra Koval at over 100 millioner bøker med «ideologisk skadelig innhold» må fjernes fra landets biblioteker, blant dem klassikere fra russiske forfattere som Fjodor Dostojevskij og Aleksandr Pusjkin.

– Dette er egentlig veldig skadelig litteratur som kan påvirke folks synspunkter, sier hun.

– Selv om Ukraina er angrepet av og i krig med Russland, er det å fjerne russisk litteratur likevel et grep som er uforenlig med et liberalt demokrati, sier administrerende direktør Heidi Austlid i Den norske Forleggerforening til NTB.

Leder i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, er også kritisk.

– Det er ikke rett å destruere eller boikotte litteratur og kunst, sier hun til NTB.

Skribent og ytringsfrihetsorganisasjonen Norske PEN har også stor forståelse for Ukrainas sinne, men mener samtidig at det er galt å utkjempe krig mot litteratur.

– Ettersom PEN International og Norsk PENs arbeid hviler på ideen om at litteratur skal kunne spres fritt mellom mennesker, særlig i krigstid, tror ikke vi at det å fjerne og ødelegge bøker er en god måte å få utløp for det sinnet på, heter det i en uttalelse.

Alt i fjor sommer vedtok Ukrainas nasjonalforsamling å forby trykking, distribusjon og salg av bøker skrevet av russiske forfattere, så sant ikke forfatteren går med på å oppgi sitt russiske statsborgerskap og bli ukrainsk.

Tre år senere fulgte den ukrainske regjeringen opp og innførte ukrainsk som obligatorisk språk, både i landets skoler og de fleste offentlige sammenhenger.

Beslutningen utløste sterke protester fra landets russisktalende og er fra russisk side framhevet som et eksempel på de ukrainske myndighetenes forfølgelse av den russiske minoriteten i landet.

Et halvt år senere utløste imidlertid Zelenskyj nye protester da han påla alle trykte medier i landet å benytte ukrainsk.

Ukraina viser på sin side til at de russiskstøttede separatistene i Donbas-området har gjort akkurat det samme som dem. Der er ukrainske bøker fjernet fra skoler og bibliotek, og det samme skal ha skjedd med bøker som tar for seg ukrainsk historie og frigjøringsbevegelser.

Hvor sterke disse fiendebildene er viser en uttalelse fra direktøren for det ukrainske bokinstituttet, som er underlagt landets kultur- og informasjonsdepartement.

Norske forfattere, forleggere og skribenter reagerer sterkt på Ukrainas sensur av russiske bøker og alt russisk.

– Kunst og kultur kan danne, forme og styrke fellesskap og samfunnsstrukturen rundt oss. Det kan bidra til at folk møtes som naboer, og ikke fiender, sier Kriznik, som understreker at det er viktig å forstå hvilken desperasjon som ligger bak slike handlinger.