Midtbaneankeret vil ut av ensomheten

Sport: På en dag med store avstander i det norske laget ble Engen veldig alene i ankerrollen. Det ble merkbart bedre da Vilde Bøe Risa kom inn ved siden av henne.

– Defensivt er det lettere å dekke rom, og det blir lettere å få i gang spillet med kortere avstander. Når jeg hadde ballen, ble jeg spist opp veldig lett. Ofte var eneste mulighet å slå bakover. Med to på midten blir det lettere å spille til hverandre og komme framover. Vi må se om det er et bedre alternativ, sa Barcelona-spilleren da hun møtte norske medier fredag.

Landslagssjef Hege Riise konstaterte også at det byttet hadde en positiv effekt på spillet.

– Da Vilde kom inn, og vi la om til to seksere, fikk vi mer kontroll, sa hun.

Riise vil ikke snakke om de taktiske vurderingene hun gjør inn mot de to siste gruppekampene mot Sveits og Filippinene, som avgjør om Norge tar seg videre eller om laget igjen må reise hjem etter gruppespillet. At laget må spille bedre enn det gjorde mot New Zealand er alle enige om.

– Ingen er stolte av det vi gjorde i går. Det var under det vi forventer av oss selv. I dag skal vi ha et evalueringsmøte, men så må vi klare å legge det bak oss, sa landslagssjefen.

– Det er en rolle vi ønsker at ballen skal gå gjennom. Jeg skal få ballen fra stopper og finne Guro og Frida, og det mislyktes vi med i går. Min rolle er kjempeviktig, og det er et problem når vi ikke får det til, sa Engen.

– Følelsen er at vi var langt fra hverandre og slet med å finne hverandre. Forsvaret bak meg var langt nede, angrepet foran langt oppe. Jeg følte at jeg ble alene. Vi må finne ut hvordan vi kan endre på det.

Det ligger ikke i formasjonen selv.

– Vi har en spillestil der indreløperne kan droppe ned for å få nærheten. En sekser skal ikke være for alene. Jeg ble tatt ut godt og synes det var tøffe arbeidsforhold, og jeg løste også situasjonen for dårlig med tanke på hvordan de spilte mot oss, sa hun ærlig.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde mer is og løste situasjonene bedre, men det ble en ond sirkel. Når vi ikke får satt press på dem blir ikke oppspillene lange nok, og det blir duellspill på midten. Når vi får tak i ballen, blir det vanskelig å treffe hverandre fordi vi ikke har nærhet til hverandre.

– Vi sprakk ikke bakover slik som i fjor, men vi var ikke gode nok med ball og fikk ikke til så mye offensivt som vi ønsket. Vi hadde helt andre forventninger til hvordan vi skulle framstå, og det tærer på. Vi vet selv, og har vist på trening og i kamp, at vi kan mye bedre enn det her, sa Engen.

Hun ble konfrontert med at Norges treffprosent på pasninger var sjokkerende lave 59.

– Det er som det føltes utpå der. Jeg er ikke sjokkert over å høre det, men det er for dårlig. Det er der problemet ligger, at vi fant hverandre ikke og traff hverandre ikke. Da blir det vanskelig, sa hun.

– Det var ikke slik at vi ble overspilt og slet veldig med defensiv struktur, men når vi aldri klarer å ta vare på ballen så blir det en dårlig følelse der ute.

Lyspunktet er at det er to kamper igjen og fullt mulig å ta seg videre.

– Det gjør vondt både i kroppen og inni seg, men nå må vi gjennom det her. Det er ingen andre alternativer enn å løfte seg, både for min egen del og resten av laget. Vi kan veldig mye bedre. Vi er best når vi klarer å stå opp, har korte avstander, ikke tenker konsekvenser og er nær hverandre. Dessverre manglet det mange ganger i går. Det er ikke lenge siden vi hadde den følelsen, og vi må finne tilbake til det, sa hun.

– Vi vet at vi må vinne de to neste kampene, og vi skal gjøre alt vi kan for å klare det.

Engen var et dypt anker mellom ledd med store avstander, og hun slet veldig med rollen som norsk ballsentral. Samspillet med indreløperne Frida Maanum og Guro Reiten ble aldri så tett som det skulle.

Åpningskampen er blitt sammenlignet med 0-8-smellen mot England i fjorårets EM. Skuffelsen er enorm nå også, men problemet var et annet.

(©NTB)