Mexico velger tusenvis av dommere søndag – blir unike i verden

Politikk: Argumentet til regjeringen er at det er nødvendig å gjøre alle dommere – også høyesterettsdommere – folkevalgte for å bekjempe utstrakt korrupsjon og lovløshet.

Kritikere peker imidlertid på trusselen mot rettsvesenets uavhengighet, og at en rekke kontroversielle kandidater stiller til valg – deriblant en tidligere forsvarer for narkotikabaronen Joaquin «El Chapo» Guzman.

Flere advarer om at folkevalgte dommere faktisk kan være mer sårbare for press fra landets mektige narkotikakarteller, som stadig vekk bestikker og truer politikere.

Meningsmålinger fra avisene El Universal og El Pais viser at det trolig blir lav oppslutning: kun halvparten av velgerne vet at valget er på søndag, og knapt 40 prosent er sikre på at de skal delta. En annen bekymring er at valget er svært komplisert: I hovedstaden Mexico by må velgere bruke hele ni stemmesedler.

Det er noen flere krav for å stille enn ved andre valg – kandidater må ha en universitetsgrad i rettsvitenskap og erfaring fra jussfeltet, samt rent rulleblad og det som regnes for «et godt omdømme».

I flere land, deriblant USA, er noen dommerverv folkevalgte. Det Mexico gjør som er uten sidestykke, er å stille alle på valg. Landet har en lang og trist historikk med menneskerettighetsbrudd som går ustraffet.

I 2014 forsvant for eksempel 43 lærerstudenter, trolig bortført av narkotikakarteller og korrupte myndighetspersoner. Ingen er dømt for forbrytelsen, og studentene er aldri funnet.

Organisasjonen Human Rights Watch kaller det mexicanske rettsvesenet «grunnleggende ute av stand til å sørge for at sikkerhetsstyrker må stå til rette for vold og misbruk».

Til sammen velger mexicanerne søndag flere tusen dommere og sorenskrivere på føderalt, delstatlig og lokalt nivå. Noen dommere velges først i 2027.

Avtroppende president Andres Manuel Lopez Obrador innførte reformen kort tid før perioden hans var avsluttet i fjor høst. Han hadde ofte påstått at rettsvesenet var «råttent», korrupt og kun interessert i elitens interesser. Forslaget var ikke ukontroversielt, og tusenvis demonstrerte i gatene for å stanse reformen.

(©NTB)