Meteorologer advarer – flom og tørke rammer stadig flere

Natur og miljø: Den ferske tilstandsrapporten fra Verdens meteorologiske organisasjonen (WMO) om verdens vannressurser viser de mange konsekvensene av for mye eller for lite vann. Rapporten peker på dramatikken i at vannkretsløpet er blitt mer uberegnelig og ekstremt.

– Vann opprettholder samfunnene våre, driver økonomiene våre og forankrer økosystemene våre. Nå ser vi at verdens vannressurser er under økende press, samtidig som vi har fått mer ekstreme vannrelaterte farer, påpeker WMOs generalsekretær Celeste Saulo.

Anslagsvis 3,6 milliarder mennesker har utilstrekkelig tilgang til vann minst én måned i året, og dette forventes å øke til mer enn 5 milliarder innen 2050. Verden ligger langt under bærekraftmål 6 om vann og sanitærforhold.

Det var våtere enn gjennomsnittet i Sentral- og Vest-Afrika, Victoriasjøen-bassenget i Afrika, Kasakhstan og Sør-Russland, Sentral-Europa, Pakistan og Nord-India, Sør-Iran og Nordøst-Kina.

Vannføringen lå klart under normalen i flere viktige elvebassenger, blant annet Amazonas, São Francisco, Paraná og Orinoco i Sør-Amerika, samt Zambezi, Limpopo, Okavango og Orange i det sørlige Afrika.

Vestafrikanske bassenger som Senegal, Niger, Tsjadsjøen og Volta opplevde derimot omfattende flom.

I Sentral-Europa og deler av Asia var vannføringen i perioden over normalen, noe som fylte opp store bassenger som Donau, Ganges, Godavari og Indus.

Utviklingen når det gjaldt tilsig til magasiner, grunnvann, jordfuktighet og fordamping viste tydelige regionale forskjeller. Våtere områder, som deler av Europa og India, fikk påfyll. I deler av Afrika, Amerika og Australia var det vedvarende underskudd.

For stort uttak av grunnvann var fortsatt et problem i noen områder. For stort uttak reduserer den framtidige tilgangen på vann for lokalsamfunn og økosystemer, og legger ytterligere press på verdens vannressurser.

Bare 38 prosent av 37.406 brønner i de 47 landene som sendte inn grunnvannsdata, hadde normale nivåer – resten var for høye eller for lave.

Denne mengden smeltevann øker det globale havnivået med omtrent 1,2 millimeter i løpet av ett år, noe som bidrar til flomrisiko for flere hundre millioner mennesker som bor i kystsoner.

Rekordstore istap skjedde i Skandinavia, Svalbard og Nord-Asia, mens noen regioner som canadisk Arktis og Grønlands periferi opplevde mer moderate tap. Nærmere tropene mistet colombianske isbreer 5 prosent i 2024.

Europa opplevde sin mest omfattende flom siden 2013, og tredel av elvenettverket oversteg høye flomterskler.

Asia og Stillehavet ble rammet av rekordstor nedbør og tropiske sykloner, noe som resulterte i over 1000 dødsfall.

Brasil opplevde også ekstreme hendelser, som katastrofale flommer i den sørlige delen av landet som tok 183 liv og en fortsettelse av tørken i Amazonasbassenget i 2023, som rammet 59 prosent av landets territorium.

Rapporten peker på at fjoråret var det varmeste året som er registrert, med tørke i Nord- og Sør-Amerika, Amazonasbassenget og det sørlige Afrika.

De siste seks årene har bare om lag en tredel av de globale elvebassengene hatt normal vannføring sammenlignet med gjennomsnittet for 1991–2020. Det betyr at to tredeler har for mye eller for lite vann – et tegn på et stadig mer uforutsigbart hydrologisk kretsløp.

Nesten alle av de 75 utvalgte store innsjøene globalt hadde temperaturer over eller langt over normalen i juli, og varmen påvirket vannkvaliteten negativt.

2024 var det tredje året på rad som er registrert med omfattende istap i alle isbredekkede områder. Tapet tilsvarer en enorm isblokk: 7 kilometer høy, 7 km bred og 7 km dyp – eller nok vann til å fylle 180 millioner olympiske svømmebassenger.

Afrikas tropiske sone opplevde uvanlig kraftig nedbør i 2024 sammenlignet med historiske normer. Nedbøren førte til rundt 2500 dødsfall. Dessuten ble rundt fire millioner mennesker fordrevet.

(©NTB)