Mesterskapslag? – Det er jo oss!

Sport: Fotballhistorien har mange eksempler på lag som har innledet sluttspill dårlig, bare for å spille seg gradvis inn i turneringen og ende opp med det helt store.

– Det er jo oss! 100 prosent, jeg elsker det, sier Tuva Hansen entusiastisk til NTB.

Det norske laget tok i hvert fall et betydelig steg opp i kampen mot Sveits, etter å ha gjort en dårlig prestasjon i åpningskampen mot New Zealand.

– Det gjorde vi, og jeg føler nesten at det er blitt litt glemt i alt det andre, sier Hansen.

Hege Riise spilte på laget som i 1991 tapte åpningskampen i det første kvinne-VM 0-4 for Kina, men endte med sølv etter en jevn finale mot USA. Kina ble utslått i kvartfinalen.

Riise og Monica Knudsen spilte begge på laget som i 2000 tapte 0-2 for USA i første kamp i Sydney-OL, men to uker senere hadde OL-gull om halsen etter 3-2-seier over samme motstander.

Ingvild Stensland var med da Norge både i 2005 og 2009 tapte for Tyskland i åpningskampen i EM, men slo tilbake og endte med bronse.

– Den første matchen var ikke representativ for dette laget, og det er noe med stundens alvor. Vi er veldig glade for det løftet vi klarte å få mot Sveits. Det ga en god følelse selv om vi ikke klarte å vinne. Vi skapte mange sjanser, og med litt mer presisjon ville det blitt enda flere. Vi har snakket mye om alt vi fikk til, og videre kommer vi til å fokusere på å klare å få ballen inn, sier hun til NTB.

Mangelen på scoringer er årsaken til at Norge står med bare ett poeng på to kamper, men laget har sin skjebne i egne hender. Med tremålsseier over Filippinene er laget garantert videre og spiller åttedelsfinale i Wellington 5. august.

– Prestasjonen sist bidrar til økt trygghet og selvtillit. Vi har veldig tro på at vi skal score mål, sier Knudsen.

– Vi skal prøve å heve oss videre. Vi har alt i egne hender, og det er en god følelse å vite at så lenge vi gjør jobben, er alt mulig, sier Ingrid Syrstad Engen.

– Vi vet hva vi kan, og det står på oss selv. Hvis vi spiller som vi pleier og på vårt beste, kan vi selvfølgelig gjøre det bra i VM. Om vi tar enda et steg opp fra forrige kamp så begynner vi å nærme oss, sier Karina Sævik.

– Vi har vært veldig bevisste i den prioriteringen. For å komme deg videre trenger du noe mer enn kamper du vinner 8-0. Vi føler at vi har et godt repertoar når det gjelder å møte det som kommer videre i turneringen, vi er veldig trygge på det. Men vi må klare å komme oss videre, da. Vi får evaluere etterpå når det gjelder de prioriteringene, men det er iallfall helt bevisst, og når vi kommer oss videre så kommer vi til å ha veldig glede av det, sier Knudsen til NTB.

Tuva Hansen er enig i det.

– Jeg tenker at det var viktig å møte de vi spilte mot før VM. Vi trengte å kjenne på nivået, rett og slett, og styrke oss defensivt, finne ut hvor skoen trykker. Det er utrolig viktig at vi har møtt de lagene, og det blir mye av det samme vi vil bruke for å slå Filippinene, sier hun.

– Å spille mot de beste gjør at vi får trent mer defensivt, men det gjør ikke at vi glemmer det offensive. Vi har mange gode spillere som kan få til ting på egen hånd, og jeg tror ikke det skal være noe problem, sier Sævik.

– Vi vet at vi har veldig potensial. Det handler bare om å få ut det siste lille på søndag, sier Amalie Eikeland.

Når de reiser hjem, vil de gjerne ha vært med på å skrive et nytt norsk mesterskapslag inn i fotballhistorien.

Knudsen vil veldig gjerne oppleve en ny norsk forvandling lik den hun selv var med på i Australia.

Norges kvinnelandslag har i flere år vært veldig godt til å slå lag på nivåene under, og ofte scoret mange mål mot dem. Siden Hege Riise og assistentene Knudsen og Stensland overtok ansvaret i fjor, har laget imidlertid nesten bare spilt kamper mot topp-ti-nasjoner. Dermed har øvingen på å herje med svakere lag blitt nesten borte.

(©NTB)