Macron og Scholz vil la Ukraina angripe mål på russisk territorium

Politikk: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i månedsvis bedt vestlige land oppheve restriksjonene på våpnene som blir gitt til landet.

Ikke å kunne angripe mål på russisk jord er som å bokse med en hånd bak ryggen, har han framholdt.

Etter 27 måneder med krig ser det ut til at han omsider får gehør.

– Vi mener at vi bør gi dem lov til å nøytralisere militære steder der det skytes ut raketter, sa Frankrikes president Emmanuel Macron på en pressekonferanse med Tysklands statsminister Olaf Scholz under statsbesøket i Tyskland.

Han presiserer imidlertid at franske våpen kun kan brukes til å angripe baser som brukes i angrepene mot Ukraina. Frankrike har gitt Ukraina langtrekkende missiler av typen SCALP.

Macron skapte for øvrig furore tidligere i vår med uttalelser om at det ikke er utenkelig å sende vestlige soldater til Ukraina.

Også Scholz, som til nå har vært en hardnakket motstander av å la Ukraina bruke vestlige våpen mot mål på russisk jord, sier nå at Ukraina har «all rett innunder folkeretten» til å angripe Russland for å forsvare seg.

Tyskland har imidlertid så langt ikke sagt ja til Ukrainas bønn om langtrekkende krysserraketter av typen Taurus.

I et møte med EUs forsvarsministre tirsdag prøvde han å overtale de EU-landene som fortsatt er skeptiske, til å gi Ukraina grønt lys til å angripe mål på russisk territorium.

Skepsisen bunner i frykt for at krigen etter hvert vil utvikle seg til en direkte konflikt mellom Russland og Nato-land.

Stoltenberg lyktes delvis, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell til NTB.

– Noen land snudde. Men ikke alle, sier han og minner om at dette er opp til hvert enkelt land å avgjøre.

Det samme sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson.

– Ukraina har rett til å forsvare seg både i og utenfor sitt territorium, uttalte han i forkant av EUs forsvarsministermøte tirsdag.

Også Estland, Nederland og Litauen er blant landene som sier ja.

USA står foreløpig fast på at Ukraina ikke kan bruke amerikanske våpen mot militære mål på russisk jord.

– Jeg vil henvise det spørsmålet til da, slik at vi kan ta litt av den diskusjonen internt i Nato, sa Eide til NTB mandag.

Norge har lovet Ukraina et ukjent antall F-16-fly. Om disse vil kunne brukes til å angripe mål inne i Russland, er altså uklart.

Men i en epost til NTB skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at «Ukraina har rett til å forsvare seg i henhold til folkeretten og FN-paktens regler om maktbruk mellom stater.»

– Retten til å utøve selvforsvar stopper ikke ved grensen til Russland, sier Gram – som samtidig presiserer at de ikke uttaler seg om eventuelle betingelser knyttet til norsk militær støtte til Ukraina.

Beskjeden var klar, ifølge Bild: Ukraina må vente til bombeflyene har avfyrt rakettene og disse er kommet inn over Ukraina, før de kan angripe.

Hvis noe slikt skjer igjen, truer Berlin og Washington med å slutte å levere Patriot-systemer til Ukraina, skriver avisa.

Tirsdag kveld snudde nemlig Europas tungvektere Frankrike og Tyskland, skriver Financial Times.

Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har brukt sin tyngde for å støtte Zelenskyj.

Onsdag gjorde Danmarks statsminister Mette Frederiksen det klart at våpen som Danmark har gitt til Ukraina, kan brukes på russisk jord hvis det skjer innenfor folkeretten.

Norges posisjon er foreløpig ikke kjent. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) vil vente til Natos uformelle utenriksministermøte i Praha, som starter torsdag.

Ifølge den tyske avisa Bild fikk ukrainerne nylig kjeft fra Tyskland og USA da et tysk Patriot luftvernsystem ble brukt for å skyte ned et russisk bombefly.

(©NTB)