Lønnsoppgjøret i gang: Krigen i Midtøsten har gjort det mer krevende

Norsk Industri sier at den urolige verdenssituasjonen har gjort forhandlingene om lønnsoppgjøret mer krevende. Anslagene for prisveksten er allerede oppjustert.

Innenriks: – Det er ikke noen tvil om at det vi har sett i verden rundt oss, med en økning i inflasjonsforventningene fra 2,5 til 3,2 prosent, gjør at økonomien i oppgjøret blir mye mer krevende, sier direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

Mandag fikk han overlevert kravene i det såkalte frontfaget fra Norsk Industri. Dermed er det norske lønnsoppgjøret i gang.

Bakteppet er blant annet en urolig verdenssituasjon, og tidligere i måneden ble grunnlagstallene for hvor mye prisene vil stige i år, oppjustert fra 3,0 til 3,2 prosent.

Årsaken var ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) økte energipriser og en forventning om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

I fjorårets lønnsoppgjør var prisveksten beregnet til 2,5 prosent.

– Stort alvor

Fellesforbundet går inn i forhandlingene med krav om reallønnsvekst, altså at lønnen må stige mer enn prisene for øvrig i samfunnet.

– Økt kjøpekraft er øverste prioritet for Fellesforbundet, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet etter å ha overlevert kravene.

Han understreker at de er nødt til å forhandle på bakgrunn av de siste oppjusterte tallene med en prisvekst på 3,2 prosent, selv om tallene er usikre slik verdenssituasjonen ser ut.

Justnes går likevel inn i forhandlingene med godt mot, og sier han har gledet seg til å komme i gang.

– Vi går inn i dette med liv og lyst. Men også med et stort alvor. Vi vet det hviler et stort alvor på oss som delegasjoner, sier han.

Frist torsdag

Frontfagoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri og tas først for å sikre at lønningene i Norge ikke blir mye høyere enn hos konkurrenter i utlandet. Dette blir deretter en rettesnor for de andre oppgjørene.

LO-forbundet Fellesforbundet er sammen med YS-forbundet Parat representanter for de ansatte, mens Norsk industri representerer arbeidsgiverne. Parat overleverte sine krav klokka 12.30.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over, sier Parat-leder Kjell Morten Aune.

Forhandlingsfristen for frontfagsoppgjøret er 26. mars – altså torsdag. Deretter blir det mekling fra 7. april dersom de ikke blir enige. Begge partene holder muligheten for mekling åpen, og understreker at det ikke vil være et nederlag.

– Historien viser at vi ofte må en tur innom Riksmekleren, så for sikkerhets skyld er de dagene booka i år og, sier Justnes til NTB.

Strid om sykepenger

I tillegg til lønnsutviklingen, blir det trolig hard kamp om forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger i forhandlingene.

I dag er det en periode på 16 dager der arbeidsgiver betaler ut dette, men fra dag 17 overtar Nav.
– Vi vet det ligger tydelige krav på bordet, både om lønnsvekst, og det ligger også prinsipielle krav på bordet som kommer til å bli utfordrende. Men det er jo sånn lønnsforhandlingene er. Jeg tror vi har godt forspente forhandlingsdelegasjoner på begge sider, sa Solberg i Norsk industri, da han fikk kravene overlevert.

Vil ha forskuttering for alle

Noen bedrifter velger i dag å forskuttere pengene fra dag 17 og deretter kreve refusjon fra Nav, slik at arbeidstakeren er sikret inntekt også mens saken blir behandlet hos Nav.

Fellesforbundet krever at dette skal bli pålagt for alle bedrifter som er omfattet av industrioverenskomsten.

Norsk Industri, og NHO generelt, ønsker ikke at det skal inn i overenskomsten, fordi de mener det vil påføre mange bedrifter ekstra administrasjonskostnader og -belastninger som de ikke skal ha. For små bedrifter vil det svi ekstra hardt, påpeker de.

Solberg sier at han frykter for likviditeten for mange mindre virksomheter.

Prinsippsak

Begge parter mener Nav må gjøre en bedre jobb slik at sakene behandles raskere. Dette har vært et stridstema også i tidligere lønnsoppgjør.

– Bedriftene har full valgfrihet i dag, og mange bedrifter innen industrien gjør det allerede, men det er ikke det som er spørsmålet her. Spørsmålet er om det skal være krav til alle virksomheter, sier Solberg til NTB.

– Det handler til syvende og sist om at medlemmene våre skal ha et system som fungerer. I valget mellom at det er bedriftene som skal ta ansvaret eller den enkelte arbeidstaker, mener vi at bedriftene har den sterkeste ryggen til å bære det, sier Justnes.

– Tøffe forhandlinger

I tillegg krever Fellesforbundet altså økt kjøpekraft og et kronetillegg til lavtlønte. NHO og Norsk Industri legger vekt på at det sentrale tillegget ikke skal bli for stort, slik at hver enkelt bedrift har et større rom å gå på i lokale forhandlinger.

– Jeg ser fram til gode, konstruktive og tøffe forhandlinger og gleder meg til å komme i gang, sier Solberg.

Justnes i Fellesforbundet understreker at de har lange tradisjoner for å finne fram til gode løsninger. Han har tro på at det skal gå i år også.

– Det har jeg god tro på at vi kan få til i år også, uten at det betyr at det blir enkelt, sier han i en pressemelding.

– Det aller viktigste for oss i årets oppgjør er å sørge for at arbeidsfolk i Norge skal få forbedret sin kjøpekraft og får sin andel av verdiene de er med på å skape, sier Justnes.