Lønnsoppgjøret: Fellesforbundet krever økt kjøpekraft
Fellesforbundet har vedtatt sine krav i lønnsoppgjøret. Viktigst er det få reallønnsvekst.
Arbeidsliv: – Tilbakemeldingene vi har fått er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk, slår forbundsleder Jørn Eggum fast.
Tirsdag møttes styret i Fellesforbundet for å vedta sine krav i lønnsoppgjøret.
Hovedkravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten, altså at man får reallønnsvekst.
I tillegg vil forbundet at lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg – som et kronetillegg.
– Folk kjøper melk og brød for kroner og øre, ikke for prosenter. Vi mener det mest rettferdige er at folk får økt lønnen i kroner. Når vi også krever tillegg for lavtlønte, bidrar dette til å skape mindre forskjeller mellom folk, sier Eggum.
– Reformen må tilpasses arbeidslivet og behovene til den enkelte ansatte. Dette er en reform som skal ta utgangspunkt i produksjon og service, og som legges til rette for disse arbeidsfolkene. Og de må sikres lønn når de styrker sin kompetanse til bedriftenes beste, sier Eggum.
– Det er LOs representantskap som fatter endelig beslutning om oppgjørsform, men vår anbefaling er krystallklar, sier Eggum.
Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter.
Et annet krav er en bred etter- og videreutdanningsreform, slik at ansatte får utviklet sin kompetanse.
Fellesforbundet anbefaler at tariffoppgjøret som normalt gjennomføres forbundsvist. Det innebærer at hvert enkelt forbund møter arbeidsgiverforeningene til forhandlinger på sine tariffavtaler.
(©NTB)