Listhaug advarer mot skjult milliardregning for klimakutt

Vær: – Velgerne fortjener et svar både fra Høyre og Arbeiderpartiet: Hvor mye kommer dette til å koste, hvem skal betale, hvor skal man gjennomføre dette i praksis? Det blir et sjokk for folket, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til VG.

Stortingskandidat Tor Mikkel Wara sier de har spurt og spurt om kostnaden, uten å få svar.

– Så enten vet de ikke hvor mye dette koster, eller så vil de ikke si det. Hva som er verst får man vurdere selv. Derfor har vi prøvd å regne det ut.

Frps mener tiltaket, i det de kaller konservativt anslag, vil koste minst 170 milliarder kroner i året.

Et kutt på 70 prosent tilsvarer 35 millioner tonn CO2 årlig, men 6 millioner tonn er allerede kuttet. Da gjenstår det 29 millioner tonn.

Frp viser til at samfunnsøkonom Øystein Sjølie har gjort det han kaller et forsiktig estimat på at gjennomsnittskostnad på tiltak i Norge blir 5000 kroner per tonn CO2. Det vil gi en kostnad på 175 milliarder kroner i året, hvis man ganger det med 35 millioner tonn.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til VG at regjeringen har beregnet effekten av å forsterke klimapolitikken til det nye klimamålet for 2035, og at det er beregnet å ha en merkostnad på 10–21 milliarder kroner i perioden 2031–2035 – altså mellom 2 og 4,2 milliarder kroner i året. Dette er det samme tallet som benyttes i Klimameldingen.

Noe av bakgrunnen for usikkerheten er at Venstre sikret flertall for at den billigste måten å kutte på, kvotekjøp utenfor EU, i utgangspunktet ikke skulle brukes, da loven ble vedtatt.

– Kostnader knyttet til å nå disse målene er svært usikre. Vi vet for eksempel ikke hvordan Norge kan telle inn effekten av norsk deltakelse i EUs kvotesystem. Det er heller ikke mulig å nå vite hvilke virkemidler framtidige regjeringer vil iverksette for å nå disse målene. Begge deler er avgjørende for den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden, sa klimaministeren til Nettavisen.

Stortinget vedtok i juni regjeringens forslag om å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med 1990.

Nettavisen omtalte det samme regnestykket 19. august i år, og da sa Bjelland Eriksen på spørsmål om hva dette ville koste at man ganske enkelt ikke har god nok kunnskap til å sette to streker under svaret.

(©NTB)