Kunsttyven Pål Enger er død: – Han var bevisst sin rolle som skurk

Kriminalitet og rettsvesen: Avisa skriver at nær familie er informert om dødsfallet.

Enger spilte et par sesonger på fotballaget til Vålerenga på 1980-tallet, men ble først kjent i 1988 da han stjal Edvard Munchs «Vampyr» fra Munch-museet på Tøyen i Oslo.

Noen måneder senere ranet han en gullsmedbutikk for 4,8 millioner kroner – rundt 11 millioner kroner i dagens verdi, ifølge Norges Bank.

«Takk for dårlig sikring» sto det skrevet på postkortet som lå igjen på gulvet i Nasjonalgalleriet. Bildet kom til rette noen måneder senere. Tyveriet vakte internasjonal oppsikt, og Enger ble dømt til seks års fengsel.

Han begynte å male mens han sonet i fengsel, men også etterpå ble han dømt for en rekke tyverier og andre vinnings- og narkotikaforbrytelser. Enger ble dømt til to års fengsel i 2016 for å ha stjålet til sammen 15 kjente kunstverk. Denne saken ble senere gjenopptatt, og Enger fikk redusert fengselsstraff.

Engers advokat den siste tiden, Nils Christian Nordhus, beskriver Enger som et raust menneske, som levde et «utfordrende og rikt liv».

– Jeg vet han var veldig glad i barna sine, og først og fremst tenker jeg på familien hans i dag. Jeg var bare heldig som fikk hjelpe Pål. Det fant jeg stor glede i, sier Nordhus til VG.

– Han var helt bevisst sin rolle som skurk, og lo til dels av den. Men han klarte ikke å la være, sier Andersen til avisa.

I sin tid i Vålerenga spilte Enger med flere fotballprofiler. En av dem var politimannen Knut Arild Løberg. Løberg sier til VG at han kjente Enger både fra fotballbanen og kriminaliteten.

– Han var en ålreit fyr å forholde seg til. Det var aldri noe kødd med ham, og han snakket rett fram. Han forsto sin rolle som kriminell, og vår rolle i samfunnets funksjon, sier Løberg til avisen.

Løberg sier til TV 2 at Pål Enger ble en «stor banditt», og at det da var naturlig at han gikk ut av Vålerenga.

– Han klarte å skape seg et merkenavn. Det er ingen som er så dårlig i fotball, som har fått så mye god pressedekning som ham. Det var imponerende, sier han til kanalen.

– Jeg hadde gjort de største innbruddene som var i Norge den gangen, så jeg ville ha en utfordring, sa han.

– Jeg ville sette en rekord. Den rekorden har jeg prøvd å slå etterpå også, men det blir som et dårlig comeback i fotball, for det går ikke an å toppe det. Jeg stjal ikke bare «Skrik». Jeg stjal jo hele OL.

Han angret imidlertid ikke på tyveriet og sa at han hadde valgt å tenke fremover:

– Selvfølgelig er det mye man ikke burde gjort, men sånn er det jo med alle.

Lørdag 12. februar 1994 var Norges øyne rettet mot Lillehammer, der åpningsseremonien i Lillehammer-OL skulle skje samme dag. Imens ranet Enger og medhjelperne Nasjonalgalleriet, der de tok med seg Munchs mest kjente verk – «Skrik».

Regissør Stig Andersen som regisserte krimdokumentaren «Da «Skrik» forsvant» fra 2023, beskriver Pål Enger som en «sjarmerende røver». Han begynte å jobbe med Enger i forbindelse med dokumentaren i 2020.

Da Enger i 2011 gjestet TV 2-talkshowet «Trude», omtalte han «Skrik»-tyveriet som en vanskelig jobb.