Krigen i Ukraina gull verdt for våpenindustrien

Politikk: Lockheed Martin, Raytheon, Boeing, Northrop Grumman, General Dynamics og de øvrige amerikanske våpenprodusentene fikk i fjor grønt lys fra Washington til å selge våpen, militært utstyr og tjenester for nærmere 1.550 milliarder kroner til andre land, viser en oversikt fra amerikansk UD.

Dette var en økning på hele 48,6 prosent fra året før og blir tilskrevet krigen i Ukraina og opprustning hos USAs allierte, først og fremst i Europa.

I tillegg til våpenprodusentenes direkte salg, sto amerikanske myndigheter selv for salg av våpen til allierte for drøyt 520 milliarder kroner, viser oversikten. Det var en økning på 49,1 prosent fra året før.

– Økningen skyldes først og fremst lisenser knyttet til Ukrainas forsøk på å forsvare seg selv mot Russlands uprovoserte aggresjon, konstaterer departementet.

Ordrebøkene ble raskt fylt opp, blant annet hos General Dynamics som få dager før invasjonen fikk en ordre på 250 Abrams M1-stridsvogner fra Polen, en kontrakt verdt rundt 60 milliarder kroner.

Tyskland bestilte noen måneder senere 35 kampfly av typen F-35, samt tilhørende våpensystemer og utstyr til en verdi av nærmere 85 milliarder kroner fra Lockheed Martin.

Den tyske regjeringen begrunnet hastekjøpet med at det er behov for å vise samhold i Nato og avskrekke Russland på troverdig vis.

Europeiske land begynte samtidig å donere våpensystemer fra egne lagre til Ukraina, mye av det utfaset materiell som først måtte settes i stand ved hjelp reservedeler. En stor del av materiellet var amerikansk, og også reservedelene måtte dermed bestilles fra USA.

Etter hvert som egne våpenlagre ble tømt, ble det lagt inn bestillinger på nye og mer moderne våpensystemer, og de store amerikanske produsentene sikret seg nok en gang en betydelig del av kontraktene.

– Våpen er veien til fred, forkynte Stoltenberg under møtet i den såkalte kontaktgruppa for Ukraina i forrige måned.

Drøyt 20 av de største produsentene er europeiske, og selskaper som britiske BAE Systems, franske Thales, italienske Leonardo og tyske Dynamit Nobel og Krauss-Maffei Wegmann har gode dager.

Sistnevnte fikk nylig en ordre fra det norske forsvaret om kjøp av 54 Leopard 2A7-stridsvogner, en type som benyttes av en rekke land og som også den ukrainske hæren er lovet mange av.

Ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss fikk nylig en ordre på artillerigranater til en verdi av 2,6 milliarder kroner fra regjeringen, som opplyste at de både skal styrke Norges forsvarsevne og gå til Ukraina.

USA er mest av alt bekymret for Kina, noe også våpeneksporten bærer tydelig bud om. En av de største våpenkontraktene som ble inngått i fjor, var med Indonesia som kjøper kampfly og våpensystemer for 140 milliarder kroner fra Boeing. Dette fordi landets ledere ifølge analytikere er sterkt bekymret over Kinas militære opprustning i Stillehavsregionen.

Taiwan, Japan og Sør-Korea har også inngått nye milliardkontrakter med amerikanske våpenprodusenter, som i tillegg har mange gode kunder i Midtøsten. Der er de mest av alt bekymret for den angivelige trusselen fra Iran.

Israel og Egypt er også gode kunder for de amerikanske produsentene, og det samme er land som Kuwait, viser oversikten fra amerikansk UD.

Kuwait kjøper for eksempel det norskutviklede rakettsystemet Nasams, som Kongsberg Defence & Aerospace og Raytheon produserer, for 30 milliarder kroner, mens Emiratene punger ut med 23 milliarder kroner for luftforsvarssystemet THAAD fra Lockheed Martin.

Det bekrefter Jessica Lewis, som er viseutenriksminister med ansvar for politisk-militære anliggender i Biden-administrasjonen. Hun konstaterer at amerikansk våpenindustri nå opplever historisk økt etterspørsel og salg.

– Militærhjelpen smører hjulene i partnerskapet med våpenindustrien og fremmer vår nasjonale sikkerhet samtidig som vi styrker bilaterale forhold, sa hun nylig.

Ifølge Lewis oppmuntrer nå USA allierte land i Øst-Europa til å kvitte seg med russiskprodusert utstyr, gjerne ved å donere til Ukraina, for deretter selv å anskaffe amerikanske våpensystemer. USA tilbyr økonomisk støtte og trening til dem som gjør det.

– Ved å få landene til å kvitte seg med russisk utstyr, har vi en enestående mulighet til å stake ut kursen for flere tiår framover. Dette dreier seg om mer enn våpen, det inkluderer også vedlikehold, reservedeler, trening, militærøvelser og mer, sier hun til Defence News.

Alt da den russiske styrkeoppbyggingen langs grensa til Ukraina ble kjent, begynte børsverdien til de store våpenprodusentene å stige.

I land etter land i Europa vedtok regjeringene over natten å ruste opp, noe Natos generalsekretær Jens Stoltenberg forgjeves hadde manet dem til å gjøre i årevis.

Selv om nærmere halvparten av verdens 100 største våpenprodusenter er amerikanske, og de utvilsomt stikker av med flest og størst kontrakter, er det gode dager også for produsenter i andre land.

Aksjene i Saab Bofors Dynamics, som produserer panservernrakettene NLAW, har steget med over 90 prosent det siste året, mens børsverdien til Kongsberg Gruppen, som produserer luftvernsystemet Nasams, har økt med over 30 prosent siden krigen i Ukraina brøt ut.

Mens stadig flere europeiske land nå nærmer seg Natos mål om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, rustes det også opp i andre verdensdeler.

Saudi-Arabia, som fører en brutal krig i Jemen, inngikk en kontrakt om kjøp av 300 Patriot-raketter fra Raytheon til en verdi av over 30 milliarder kroner, mens De forente arabiske emirater kjøper luftvernsystem fra Lockheed Martin for over 22 milliarder kroner.

President Joe Biden ser på amerikansk militærhjelp og våpensalg som redskap i utenrikspolitikken, samtidig som det støtter opp under amerikansk industri, konstaterer den amerikanske nettavisen Defence News.