Krigen i Midtøsten kaster om på Kinas ambisjoner

Politikk: I juni tok Kinas president Xi Jinping imot palestinernes president i Beijing og inviterte samtidig Israels statsminister Benjamin Netanyahu på statsbesøk.

Netanyahu aksepterte invitasjonen, og dermed så Kina ut til å være på vei mot å innta en større rolle i Midtøsten.

Men så kom Hamas-angrepet på Israel, som har skapt tvil om Netanyahus besøk kan bli noe av, og satt Kinas Midtøsten-politikk på prøve.

At Kina erklærer seg nøytral i konflikten, opprører Israel, men i det lange løp kan Kina tjene på nærmere bånd til arabiske land, mener eksperter.

– Inntil videre er Beijings Midtøsten-politikk lammet av krigen. USA er direkte eller indirekte involvert med sin kraftige støtte til Israel, så hvem skal da lytte til Kina, sier Shi Yinhong ved Renmin-universitetet i Beijing.

Zhai tok også kontakt med Israel for å si at Kina «ikke har noen egeninteresse når det gjelder Palestina, men alltid har stått for fred og rettferdighet». Han sa at «Kina alltid er klar til å samarbeide med det internasjonale samfunnet for å fremme fred og oppmuntre til samtaler».

Utenriksminister Wang Yi kom med klarere støtte til palestinerne da han sa at «kjernen i saken er at det palestinske folk aldri har fått rettferdighet».

– Denne konflikten viser igjen på tragisk vis at veien til en løsning av det palestinske spørsmålet er å gjenoppta seriøse fredssamtaler så snart som mulig, og gi den palestinske nasjon sine legitime rettigheter, sa Wang i en samtale med rådgiveren til Brasils president.

Kina har lenge gått inn for en tostatsløsning som åpner for en uavhengig palestinsk stat.

USAs utenriksdepartement sa ikke noe om hva Wang svarte. Men det er kjent at Kina har nære politiske og handelsmessige bånd til Iran, som på sin side støtter Hizbollah og Hamas.

Samtalen var den første på høyt nivå mellom USA og Kina om Midtøsten siden Hamas-angrepet.

De sier at USAs støtte til Israel vil gi Kina anledning til å øke sitt våpensalg til misfornøyde arabiske land, men Kina er også interessert i å løse konflikten for å ivareta sine egne økonomiske interesser i Midtøsten.

– Kina kommer til å øke sitt engasjement gjennom denne konflikten. Beijing vil spille en større rolle for å få slutt på krigen og sikre sine økonomiske interesser, og ønsker å utnytte arabiske lands frustrasjon over USA til å etablere seg som en viktig makt i regionen, sier de.

– Man kan ikke forholde seg nøytral til noe som dette. Taushet er stilltiende godkjenning, sier Gering.

– Jeg mener det største problemet er at Kina i stedet for å opptre som den ansvarlige stormakten de hevder å være, utnytter konflikten for egen geopolitisk vinning, sier han.

Han mener at Kina er ute etter arabisk støtte i omstridte saker som behandlingen av de muslimske uigurene i Xinjiang-regionen.

Under Xi har Kinas ført en proaktiv, noen ganger pågående utenrikspolitikk. Landet har blant annet søkt nærmere bånd til Midtøsten, som er kilde for mye av oljen Kina behøver, og er en viktig korsvei i Kinas omfattende Belte- og vei-nettverk for å binde sammen markeder rundt i verden og øke Kinas innflytelse.

Tidligere i år bidro Kina til gjenopprette diplomatiske bånd mellom Saudi-Arabia og Iran og framsto dermed som et alternativ til USA som fredsmekler.

– Hvis man bare er på den ene siden og får den andre siden til å hate en, kan man ikke være mekler. Derfor sluttet ikke Kina seg til sanksjonene mot Russland eller bremset Russland i Ukraina. Fordi vi trenger å være broen, sier han.

Kinas fredsforslag blir likevel oppfattet som til fordel for Russland.

Når det gjelder konflikten mellom Israel og Palestina kan det være at Kinas holdning dreier seg mer om å framstå som en nøytral og ansvarlig aktør enn å opptre som en, sier Dale Aluf i den israelskbaserte tankesmia Sino-Israel Global Network and Academic Leadership.

Han sier at Kinas fortsatte insistering på en tostatsløsning er frakoblet virkeligheten. Og han sier at Kina også har skapt misnøye i Israel ved ikke å ville slutte seg til USA og andre land og kalle Hamas en terrororganisasjon, I stedet ser de på Hamas som en «palestinsk motstandsbevegelse».

I Beijing er den israelske ambassaden blitt regelrett bombardert med fiendtlige budskap, og den har derfor innført filter på sine sosiale medier-kontoer.

– Det har vært en bølge av antisemittiske ytringer på kinesisk internett, sier Yaqiu Wang ved Freedom House.

– Når det gjelder Israel-Palestina-konflikten har Kina alltid fremmet et narrativ som legger skylden på Israel, en viktig USA-alliert, fordi dette understøtter kommunistpartiets propaganda for å undergrave USA i det internasjonale samfunnet. Denne gangen er intet unntak, sier han.

Men det hindrer ikke Kina i å prøve å bli hørt. Midtøsten-utsending Zhai Jun snakket denne uka på telefon med palestinske og egyptiske tjenestefolk og tok da til orde for umiddelbar våpenhvile og humanitær hjelp til palestinerne.

USAs utenriksminister Antony Blinken, som i helgen var på rundreise til en rekke hovedsteder i Midtøsten, ringte til Wang for å be Kina bruke all den innflytelsen landet måtte ha til å holde andre land utenfor konflikten.

Ved å søke en balanse forsøker Kina å posisjonere seg som en mekler og øke sin innflytelse i regionen, sier forskerne Maria Papageorgiou ved Exeter-universitetet og Mohammed Eslami ved Minho-universitetet i Portugal.

Men dette risikerer å føre til større distanse til Israel. Tuvia Gering ved Instituttet for sikkerhetsstudier i Tel Aviv kaller Kinas posisjon «propalestinsk nøytralitet», på linje med holdningen til Russlands invasjon i Ukraina som oppfattes som en faktisk støtte til Russland.

Wang Yiwei, en annen professor på Renmin-universitetet, mener at Kina er bedre posisjonert enn USA til å løse konflikter, enten det er mellom Saudi-Arabia, mellom Russland og Ukraina eller mellom Israel og Palestina.

Siden krigen startet, har kinesiske statlige medier vært krasse i sin kritikk av Israel. Blant annet har de sitert iranske kilder om israelsk bruk av hvitt fosfor i Gaza, og de anklager USA for å fyre opp spenningen i regionen.

(©NTB)