Klimagassutslippene i Norge faller – fortsatt langt unna målet i Parisavtalen

Vær: I fjor var utslippene av klimagasser i Norge på 44,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tallene viser at reduksjonen har vært på 6,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990.

Olje- og gassbransjen, industrien og veitrafikken er de største bidragsyterne til nedgangen i utslipp, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Nedgangen siden 1990 skyldes i hovedsak mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i en artikkel på byråets nettside.

Bothner påpeker at kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men at disse ikke vises i denne statistikken.

Siden 2015 har utslippene gått ned, med en ytterligere reduksjon i 2020 da koronapandemien slo inn. Året etter økte utslippene igjen, som tilskrives blant annet veitrafikken og industrien.

– Vi har gjort mye, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Klima- og miljøministeren mener at dette viser at klimapolitikken virker.

– Det er positivt at Norge fortsetter å kutte klimagassutslippene. Nedgangen i utslippene viser at tiltakene vi har satt i verk virker, og at vi er på vei i riktig retning, sier han i pressemeldingen.

I olje- og gassnæringen har energieffektivisering og etter hvert elektrifisering av sokkelen bidratt til 25 prosent lavere utslipp fra 2015.

I 2024 var utslippet på 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er nesten 550.000 tonn lavere enn året før, skriver SSB.

Bruk av innblandet biodrivstoff og flere elbiler og andre elektriske kjøretøy har bidratt til 27 prosent lavere utslipp fra veitrafikken siden 2015, viser tallene.

Ifølge SSB har utslippene fra veitrafikken blitt redusert til samme nivå som i 1990.

Klimaministeren trekker fram Grønn bok, regjeringens årlige Klimastatus og -plan, som viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene.

– Vi skal fortsette å styrke den nasjonale klimapolitikken slik at vi kutter utslipp i Norge. Vi trapper opp CO2-avgiften på en forutsigbar måte, og vi har sendt forslag om forbud mot nedbygging av myr og nye klimakrav til offshorefartøy på høring, sier Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

– Vi ligger altfor langt unna å klare 55 prosent utslippskutt innen 2030, og tiden er i ferd med å renne ut. Dette er ikke lenger et spørsmål om små justeringer. Hvis vi ikke setter inn kraftfulle, målrettede grep nå, kommer dette målet til å være umulig å nå, sier Almeland i en kommentar til NTB.

– Dette bekrefter det MDG har advart om i evigheter, nemlig at regjeringens klimapolitikk kutter utslippene i sneglefart. Vi trenger en politikk som gjør det enklere å ta miljøvennlige valg i hverdagen, og som sikrer en utfasingsplan for norsk olje- og gassnæring, sier MDGs klima og energipolitiske talsperson Frøya Skjold Sjursæther.

SVs Lars Haltbrekken sier de frykter at kuttene på klimatiltak som Arbeiderpartiet har foreslått i statsbudsjettet, vil føre til at nedgangen i utslipp stanses, og i verste fall vil gi økte utslipp.

– ⁠Verden står i brann. Det siste vi har råd til er å svekke kampen mot klimakrisen slik regjeringen gjør i sitt budsjettforslag, sier han.

I Paris-avtalen fra 2015 forpliktet Norge seg til å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene fra 1990 innen 2030. Tallene fra SSB viser altså at Norge er langt unna å nå dette målet.

Fra 2023 til i fjor falt utslippene med 4 prosent, ifølge SSB, som forklarer reduksjonen med elektrifisering av sokkelen og driftsstans på flere industrianlegg.

Også veitrafikken har bidratt til store kutt i klimagassutslippene i Norge.

Grunde Almeland, klimapolitisk talsperson i Venstre, mener at tallene fra SSB viser at Norge er på kollisjonskurs med egne klimamål.

– Det er bra at utslippene går ned, men tallene viser også at det er langt igjen til målene. Høyre har lenge etterlyst at næringslivet skal få mer tilgang på kraft for å kunne gjøre kostnadseffektive utslippskutt uten at strømprisene blir for høye – og her har regjeringen feilet, slår Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø fast.