Klasevåpen drepte flere ukrainere i 2022 enn syrere i noe enkeltår

Kriminalitet og rettsvesen: Tallet er høyere enn noen oversikt fra Syria under de mange årene med borgerkrig og bruk av klaseammunisjon der.

Russlands omfattende bruk av denne ammunisjonen under invasjonen, og i mindre grad bruken til ukrainske styrker, har gjort 2022 til det dødeligste året noensinne for denne kategorien våpen, sier klasevåpenkoalisjonen.

Dette er et internasjonalt nettverk av grupper og organisasjoner som arbeider for å stanse bruken av klasevåpen. Klaseammunisjon er bomber som åpner seg flere meter over bakken, og som sprer et betydelig antall eksplosiver over et stort område.

Det dødeligste enkeltangrepet i Ukraina skjedde ifølge den ukrainske påtalemyndigheten i Kramatorsk, der 53 mennesker ble drept og over 135 skadd av klasebomber.

Faren dette utgjør for sivile i mange år framover, har fått ny oppmerksomhet etter at USA i juli kunngjorde at ukrainske styrker skal få klasevåpen.

Koalisjonens tall for Syria i 2022 viser at 15 personer ble drept og 75 skadd under angrep med klasevåpen eller av udetonerte småbomber som ble plukket opp eller tråkket på.

I Irak var det i fjor ingen rapporterte angrep med klasevåpen, men like fullt ble 15 personer drept og 25 skadd. I Jemen, som heller ikke opplevde angrep med klasevåpen, er det meldt om fem drepte og 90 skadd av eksplosiver som er blitt liggende etter de mest intense kampene.

Blant de skadde er tolv år gamle Rawaa al-Hassan og hennes ti år gamle søster Doaa. Familien deres har levd i en leir nær landsbyen Ain Sheeb i Idlib-provinsen i det nordlige Syria, et område som kontrolleres av opposisjonen. For seks år siden ble familien fordrevet fra sin hjemby i Hama-provinsen.

Området der de bor i Idlib, er ofte blitt angrepet fra luften, men familien har klart seg. Under den hellige måneden Ramadan i fjor, en dag da jentene som vanlig var på vei hjem fra skolen, plukket de opp en ueksplodert gjenstand som de trodde var noe skrapmetall de kunne selge.

Jentene lider av sterke psykiske senreaksjoner, forteller onkelen, Hatem al-Hasan. Han tar seg av søstrene og moren. De har vondt for å konsentrere seg på skolen, og Rawaa, den eldste, mister ofte besinnelsen og slår medelever.

– Vi er blitt redde og ekstremt forsiktige i alt vi gjør. Vi lar ikke søstrene leke ute lenger, sier han.

Nær landsbyen Ram Hamdan, også i Idlib-provinsen, så den 43 år gamle Ali al-Mansour til sauene sine ute på marken. Han var sammen med sin fem år gamle sønn som plutselig plukket opp en gjenstand som så ut som en leke. Han ba faren åpne den for ham.

– Jeg forsøkte å få den fra hverandre, men det gikk ikke. Så jeg slo den med en stein, og den eksploderte, sier al-Mansour. Han mistet begge øynene og begge hender. Uten en familiefar som forsørger lever familien av det de får fra slektninger.

Arbeidet med å fjerne klaseammunisjon på bakken hemmes av manglende finansiering og problemer med å få tilgang til områder som kontrolleres av ulike grupperinger i Syria, sier Persi.

FN-konvensjonen som forbyr klasevåpen, er undertegnet av 124 land, men USA, Russland, Ukraina og Syria står utenfor avtaleverket.

USA forsvarer sin beslutning om å levere klasevåpen til Ukraina ved å si at det bidrar til å utjevne styrkeforholdet på bakken, siden russerne ikke har noen betenkeligheter med å bruke slike våpen.

USA har sagt at det vil bli tatt grep for å redusere skadene for sivile, blant annet ved at ammunisjonen skal inneholde langt færre eksplosiver som blir liggende udetonert rundt i landskapet.

Den uavhengige eksperten Alex Hiniker ved Forum on the Ams Trade sier at hun og mange andre som registrerer følgene av klasevåpen, er forundret over at USA sender det hun kaller totalt utdaterte våpen som flertallet av land i verden har forbudt fordi de dreper uforholdsmessige mange sivile.

I Syria og andre krigsrammede land i Midtøstenregionen har de aktive kampene avtatt, men de udetonerte småbombene som er strødd rundt i landskapet, fortsetter å drepe og lemleste flere titall personer hvert år.

Flertallet av ofrene er barn. Noen av de udetonerte gjenstandene ligner små metallbiter som barn tror er leker, og som eksploderer når de blir plukket opp fra bakken.

Rawaa mistet et øye, mens søsteren Doaa mistet en hånd. Åtte måneder tidligere døde faren da han tråkket på en ueksplodert gjenstand mens han sanket ved i skogen.

De spredte eksplosivene rammer ofte gjetere og folk som lever av å samle inn skrot og metallrester, forteller Loren Persi, en av redaktørene for årsrapporten. Eksplosivene ligger også i områder som er kjent for forekomst av trøfler.

(©NTB)