Kjønnslemlestelse av jenter utføres stadig oftere på sykehus

Kultur og underholdning: Da Kenya forbød kjønnslemlestelse i 2011, var det få som ventet at praksisen ville fortsette på sykehus, utført av helsearbeidere.

Men nå ser man en urovekkende utvikling der det ulovlige inngrepet stadig oftere utføres på sykehus – noe som bidrar til at den farlige tradisjonen holdes i live og forsvares.

Ifølge en rapport fra Unicef i 2021 vokser såkalt medisinsk kjønnslemlestelse i land som Egypt, Sudan, Guinea og Kenya.

Kjønnslemleste har vært en langvarig tradisjon og utgjort en rituell fest over hele Øst-Afrika.

Fortsatt blir jenter utsatt for livsfarlig kjønnslemleste – ofte utført hjemme under svært helsefarlige omstendigheter.

Omwenga gjennomgikk kjønnslemlestelse på et sykehus, der inngrepet ble utført av en helsearbeider.

– Jeg var sju år gammel da inngrepet skjedde. Det var ingen som fortalte meg at det ville forårsake så mange problemer, forteller Omwenga som i dag er 35 år.

Kvinnelig omskjæring innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller andre inngrep på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse. Den positive utviklingen med å stanse tradisjonen vurderes nå som truet.

Kenya anslår at tallet på slike inngrep falt fra 38 prosent i 1998 til 15 prosent i 2022. Men kritikere av tradisjonen advarer mot å tro på disse tallene. De mener at de faktiske tallene er høyere.

Blant dem som har utført inngrepene, er helsearbeider Doris Kemunto Onsomu. Hun tenkte at det var et mye tryggere alternativ til de tradisjonelle metodene hun selv ble utsatt for som ungdom.

– Fordi jeg visste at inngrepet kunne føre til infeksjon, var jeg nøye med å bruke et nytt blad hver gang. Jeg trodde jeg hjalp samfunnet, forteller hun til nyhetsbyrået AFP.

Den lukrative sidejobben økte månedsinntekten hennes med 50 prosent. Hun forteller at etterspørselen etter inngrepet kom fra alle hold, også den øvre middelklasse.

– Tradisjoner trosser kunnskap. Det tar lang tid å avlære tradisjoner, sier den nå 67 år gamle helsearbeideren.

– Det føltes som om verden gikk under, det var veldig smertefullt, forteller «Tina». Bestemoren befalte henne i etterkant av inngrepet om å holde seg inne til såret var grodd.

I dag er nå 20 år gamle «Tina» student ved universitetet i Nairobi, der hun deltar i kampen mot praksisen. Målet er å utrydde den tradisjonen. Det er ingen lett kamp. Selv barn og unge føler seg presset til å la seg skjære i.

Rosmary Osano, som vokste opp i Kisii som yngst av fem søstre, forteller at hun som barn følte et sterkt press for å følge tradisjonen.

– Mange opplever at vi har tatt til oss vestlig kultur på så mange måter. De ønsker å holde på denne tradisjonen – som en måte å opprettholde kulturen vår på, mener Osano.

I oktober i år ble en britisk kvinne dømt av en domstol i London for å ha tatt en tre år gammel jente til en kenyansk klinikk for «medisinsk» kjønnslemlestelse.

– Også eliten holder fast ved denne tradisjonen. De vet det er feil, men de gjør det for å forsvare kulturen sin, sier aktivist Esnahs Nyaramba.

– De hevder at dersom ikke jenta blir «justert,» vil det føre til at hun blir en hore, legger hun til.

Kenyas president William Ruto har gått ut med oppfordringer til kenyanere om å avslutte praksisen med kjønnslemlestelse, men Nyaramba understreker at det må konkrete tiltak til.

– Myndighetene må aktivt gripe inn mot gjerningsmennene, også helsearbeidere og ofrenes familier. Dersom foreldre får fengselsstraff, vil det sette en støkk i folk flest, mener hun.

Den kenyanske frivillige organisasjonen Manga HEART organiserte nylig en seremoni i Kisii for rundt hundre jenter. Jentene i alderen mellom sju og elleve år, kledd i kitengeskjørt, sang og leste dikt og oppfordret foreldrene sine til å redde dem fra kjønnslemlestelse.

Alle barna mottok deretter diplom for sin deltakelse i seremonien, med smilende slektninger som tilskuere.

Noen av bestemødrene og mødrene som deltok under seremonien, hadde selv opplevd hvor forferdelig omskjæring er.

– Jeg mistet mye blod under kjønnslemlestelsen, forteller Omwenga, trebarnsmoren som nesten døde under fødselen. Hun sier at hun som barn selv ikke kunne ha stanset inngrepet.

– Jeg er her i dag for å markere at jenta mi ikke skal gå gjennom noen kjønnslemlestelse, understreker hun.

– Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide slik jeg gjorde, legger hun til.

Håpet er at alternative seremonier kan få slutt på den smertefulle og skadelige praksisen med kjønnslemlestelse.

Kenyanske Edinah Nyasuguta Omwenga svevde mellom liv og død etter å ha utviklet komplikasjoner under fødsel. Fra sykehussengen overhørte hun legene på sykehuset beskrive tilstanden hennes som et lærebokeksempel på de skadelige – og av og til dødelige – virkningene av kvinnelig omskjæring.

Medisinsk behandling av kjønnslemlestelse beskrives nå av både helsearbeidere og lokalsamfunn som en «trygg» måte å bevare skikken på. Det til tross for at jentene risikerer både fysiske og psykiske skader og seksuelle problemer i ettertid.

I fylket Kisii, som ligger 30 mil vest for Nairobi, utføres i dag over 80 prosent av all kjønnslemlestelse av helsearbeidere, ifølge data fra myndighetene i regionen.

Datteren til en ingeniør som kaller seg «Tina,» var hjemme hos bestemoren sin i Kisii da en helsearbeider dukket opp sent på kvelden. Hun kom for å utføre prosedyren på åtteåringen og kusinen hennes.

Dette ønsket deles også av mange kenyanere i utlandet. Mange familier misliker Vestens lover og regler, og reiser tilbake til Kenya for å få utført inngrepet.

Andre forkjempere advarer imidlertid om at straff kan føre til at hemmelig praksis øker. De mener at det er viktigere å bygge opp bevissthet og kunnskap, og at familier heller må overtales til å velge alternative overgangsritualer for jenter framfor å true med straff.

(©NTB)