Kan Ukrainas angrep mot Kursk-regionen endre dynamikken i krigen?

Politikk: Det var tirsdag i forrige uke at Ukraina overraskende rykket inn i den russiske Kursk-regionen og raskt tok kontroll over flere hundre kvadratkilometer land.

Russland virket fullstendig uforberedt og har så langt slitt med å håndtere angrepet, som har ført til at titusenvis av sivile har måttet flyktet fra regionen.

For Ukraina har raidet imidlertid gitt et sårt tiltrengt løft i moralen i en tid da et underbemannet ukrainsk forsvar har slitt med nådeløse russiske angrep langs den mer enn 1000 kilometer lange frontlinjen.

Målet er å tvinge russerne til å spre styrkene sine og destabilisere landet etter flere måneder med stadig russisk framgang på den ukrainske østfronten, sa en høytstående ukrainsk tjenestemann tidligere i uka til nyhetsbyrået AFP.

Nyhetsbyrået AP har sett nærmere på det ukrainske overraskelsesangrepet og hva det kan ha å si for utviklingen i krigen.

Angrepet mot Kursk skal ha involvert enheter fra flere svært rutinerte, ukrainske brigader.

Russiske militærbloggere rapporterte at ukrainske mobile enheter, bestående av flere pansrede kjøretøyer, raskt kjørte flere titalls kilometer inn på russisk territorium, noe som utløste panikk blant befolkningen.

Det er uklart hvor stort område ukrainske styrker kontrollerer, men militærekspert Matthew Savill ved tankesmia Royal United Services Institute i London, mener det dreier seg om rundt 400 kvadratkilometer. Ukrainerne hevdet det dreier seg om 1000 kvadratkilometer, mens nyhetsbyrået AFP tirsdag anslo at området er på rundt 800 kvadratkilometer.

Savill sier det finnes bevis på at opptil 10.000 ukrainske soldater fra minst fire brigader var involvert i angrepet. De skal bruke vestlig utstyr, inkludert kampvogner for infanteri.

De ukrainske styrkene har også brukt et stort antall droner for å angripe russiske militærkjøretøyer og utplassert elektroniske våpen som blokkerer russisk, militær kommunikasjon og droner. Styrker skal angivelig også forsøke å opprette defensive festningsverk, deriblant i den vestlige delen av Sudzja, en by som ligger rundt 10 kilometer fra grensen.

Mangelen på soldater på bakken førte til at Russlands militære kommando i utgangspunktet var avhengig av krigsfly og helikoptre for å kunne slå tilbake. Russiske militærbloggere fastslår at de fremrykkende ukrainske styrkene tidlig klarte å skyte ned minst ett russisk helikopter.

Ifølge det russiske forsvarsdepartementet mistet Ukraina 945 soldater i løpet av de fire første dagene med kamp, men det opplyste ingenting om russiske tap. Det er ingen uavhengige kilder til disse tallene.

Russiske forsterkninger, deriblant spesialstyrker og Wagner-leiesoldater, har begynt å ankomme Kursk-regionen, men så langt ser det ut til at de ikke har klart å jage ut ukrainerne.

– Fiendens ukontrollerte tokt har allerede blitt stoppet, hevdet en russiske generalmajoren Apti Alaudinov, sjef for den tsjetsjenske spesialenheten Akhmat.

Det var ikke klart hvilken side som har kontroll over den russiske byen Sudzja, der det ifølge bilder på russisk lokal-TV er omfattende skader fra kampene den siste uka.

I en video som ble lagt ut denne uka, sa Zelenskyj at det ukrainske militæret slo tilbake mot russiske styrker som hadde satt i gang angrep mot Ukraina fra Kursk-regionen.

– Det er «absolutt rettferdig» å angripe russiske stillinger, inkludert flyplasser, som brukes til å angripe Ukraina, sa Zelenskyj.

Zelenskyj sa tirsdag at Ukraina kontrollerer 74 bosetninger i Kursk-regionen. Dagen før innrømmet Russland at 28 bosetninger er besatt, og at ukrainske styrker på enkelte steder sto 12 kilometer inne på russisk område.

Putin antydet at det ukrainske angrepet er et forsøk på å stanse den russiske offensiven i den østukrainske Donbas-regionen og få innflytelse i mulige fremtidige fredssamtaler.

– Det er åpenbart at fienden vil prøve å destabilisere situasjonen i grensesonen. Målet er å destabilisere den innenrikspolitiske situasjonen i landet vårt, uttalte Putin.

Han sa også at hovedoppgaven nå blir å «drive ut fienden av russiske territorier og sikre grenseområdene».

En uke inn i offensiven var 12 sivile drept og 121 andre, blant dem 10 barn, såret, ifølge Kursks fungerende guvernør, Alexei Smirnov. I tillegg er over 120.000 mennesker ifølge ham drevet på flukt eller evakuert fra kampområdene.

Dersom Ukraina klarer å holde på noen av de okkuperte områdene, vil det kunne styrke landets forhandlingskort i en eventuell, framtidig forhandlingssituasjon med Russland. Ukraina vil kunne tilby å bytte landområder.

En talsperson for utenriksdepartementet i Kyiv insisterte tirsdag på at Ukraina ikke er interessert i å holde på områdene de har tatt kontroll over i Kursk. Men Zelenskyjs rådgiver bekreftet samtidig at Ukraina vil bruke offensiven til å tvinge Russland til fredsforhandlinger, uten å gå i detalj.

– Oppfordringer og anmodninger fungerer ikke overfor russerne. Bare et sett med ulike tvangsmidler fører fram, sa presidentrådgiver Mykhajlo Podoljak.

Ukraina har ydmyket president Putin og vist omverden at det er mangler i Russlands forsvar. Offensiven har sendt et sterkt signal til Ukrainas allierte om at landet kan ta initiativ i krigen – et budskap som er spesielt viktig foran det amerikanske presidentvalget.

– Når vil det være mulig å gjennomføre en forhandlingsprosess på en måte som gjør at vi kan presse dem eller få noe fra dem? Bare når krigen ikke pågår på deres premisser, fastslår Podoljak.

Noen av Ukrainas dyktigste militære enheter kan oppleve å bli tappet for krefter – det vil utvilsomt koste mye å opprettholde en langvarig tilstedeværelse i Kursk-regionen.

Forsyningslinjer kan bli sårbare for russiske angrep, og styrkene som er utplassert der, kan komme til å lide under manglende forsterkninger.

– Det å skulle opprettholde en styrke av noe størrelse inne i Russland og forsvare den mot motangrep vil være vanskelig, siden Ukraina har svært begrensede reservestyrker, understreker Savill.

De ukrainske styrkene strømmet inn i Kursk-regionen fra flere retninger tirsdag 6. august. Styrkene tok raskt kontrollen over noen få kontrollpunkter som var bemannet av lett bevæpnede grensevakter og infanterienheter langs regionens 245 kilometer lange grense.

Russiske styrker ble overrumplet og klarte ikke umiddelbart å svare raskt på angrepet. Russland hadde få styrker på plass for å beskytte grenseområdet. Russiske militærbloggere skriver at enhetene som var på plass, besto i all hovedsak av dårlig trente vernepliktige som enkelt ble overvunnet av garvede ukrainske enheter. Noen av de vernepliktige ble også tatt til fange.

En uke etter at offensiven startet, kom det imidlertid melding om at Russland hadde slått tilbake mot ukrainske styrker med missiler, droner og luftangrep.

President Volodymyr Zelenskyj var lenge taus om offensiven, men nylig beskrev han den som «et rent sikkerhetsspørsmål for Ukraina».

Russlands president Vladimir Putin har beskrevet invasjonen som en «storskala provokasjon» som blant annet besto i «vilkårlig beskytning av sivile bygninger, bolighus og ambulanser».

Ved å gå inn i Russland håper trolig Ukraina å tvinge fram en tilbaketrekking av russiske styrker i Donetsk-regionen, der det ukrainske forsvaret gått på mange nederlag og mistet stadig mer terreng.

Men til tross for overraskelsesangrepets suksess, understreker militæreksperter at det også kan få negative følger.

(©NTB)