Kan ha funnet spor av de første menneskene i Vestland
Arkeologer har funnet det de tror er funn av de første menneskene i Vestland. I forbindelse med utbyggingen av Hordfast er det funnet boplasser som er opp til 10 000 år gamle.
Vestland: Arkeologer har funnet det de tror er funn av de første menneskene i Vestland. I forbindelse med utbyggingen av Hordfast er det funnet boplasser som er opp til 10 000 år gamle.
– Vi kan ha funnet spor etter de første menneskene i Vestland, sier arkeolog Øystein Skår.
Han har ledet registreringene i den fremtidige traséen for E39 Stord-Os (Hordfast). I Bjørnafjorden, Tysnes og Stord kommuner har de funnet 206 førhistoriske boplasser som er opp til 10 000 år gamle.
Syv flintsteiner
Feltarkeologene i Vestland fylkeskommune gravd et 70 centimeter dypt hull i bakken. I det fant de sju flintsteiner, spor etter de første menneskene i Norge.
Flint finnes ikke naturlig i Norge. De har kommet med isen når den smeltet etter istiden for 11 000 år siden. Av flinten lagde de første menneskene i Norge pilspisser, kniver, økser og skrapere til å rense skinn. Det vi finner på slike gamle boplasser, er ofte avfall av flint etter at de har laget redskapene. Redskapene hadde steinaldermenneskene med seg og kan være vanskelige å finne, men avfallet finner vi der de bodde. Det ble blant annet brukt til å flå fisk, slakte vilt, og til andre praktiske formål,» forteller Skår.
Perfekt steinalderboplass
Steinalderboplassen på Lepsøy ligger 25 meter over havet. Men for 10 000 år siden lå den bare to meter over havflaten. Da sto havet 23 meter høyere på dette stedet. Skår mener dette er en perfekt steinalderboplass. Like bortenfor her har vi to boplasser som ligger opp mot 30 meter over havet, og kan være enda eldre enn denne.
– Før vi begynner å grave i jorda, analyserer vi landskapet for å finne ut hvor det er mest sannsynlig at de har bodd. Når havet sto 23 meter høyere her, må vi derfor lete i områder som er høyere enn dette.
Kysten isfri for 10 500 år siden
Vestlandet var blant de første stedene i Norge som ble isfrie etter istida.
– For 11 000 år siden begynte isen å trekke seg sakte tilbake. Først ble kysten isfri for 10 500 år siden. Dette førte til at menneskene i Tyskland og Danmark reiste nordover, via Sverige, og bosatte seg langs kysten, helt nord til Finnmark. Det skjedde i løpet av 500 år. For 8000 år siden var all isen borte, og vi hadde ingen isbreer igjen. Isbreene vi har i dag, kom først senere, for 5000 år siden, men nå har de begynt å smelte igjen, skriver Skår på Vestland fylkeskommunes nettsider.
206 boplasser
Totalt har feltarkeologene til Vestland fylkeskommune funnet 206 boplasser i området som er planlagt for den fremtidige traséen til E39 i Tysnes, Stord og Bjørnafjorden kommuner.
– Dette er det største arkeologiske registreringsprosjektet vi noensinne har gjort i Hordaland, Sogn og Fjordane og i Vestland. Dette er veldig stort, og vi er bortskjemte med gode funn. Vi har fått mye å tenke på og jobbe med, sier Skår.
Statens vegvesen er tiltakshaver og finansierer arbeidet som er satt i gang som del av registreringsarbeidet for reguleringsplan for E39 Stord-Os. Vestland fylkeskommune er kulturminnemyndighet og utfører de arkeologiske registreringene som er hjemlet i kulturminneloven.
– Fylkeskommunen har her utført et viktig og grundig stykke arbeid. Funnmengden til nå i prosjektet er formidabel. Svært mye av denne nye kunnskapen om den eldste delen av historien vår hadde ikke blitt tilgjengelig uten prosjekteringen av E39, sier planleggingsleder Ellen Slinde i Statens vegvesen.