Iversens berg-og-dal-bane – da startet nedturen
Emil Iversen (34) mener at mange av problemene han har slitt med de siste fire årene, stammer fra den fatale missen i OL-stafetten i Beijing for fire år siden.
Fritid: Iversens gedigne comebacksesong ble kronet med OL-gull på stafetten i Italia sist søndag. Hans historie er kanskje den aller vakreste i langrennsmiljøet denne sesongen.
Årets opptur er godt forklart. Hva som skjedde for fire år siden, er mindre kjent.
For fire år siden i iskalde Beijing var situasjonen en helt annen enn den er i dag. Iversen ble vraket til distanserennene i starten av mesterskapet og laget støy både internt og eksternt.
Klimaet i den norske langrennsleiren var på nullpunktet. Da han endelig fikk sjansen på stafetten, fikk han det ikke til og ble fragått til gagns på 1. etappe av russeren Aleksander Tsjervotkin.
Norge måtte nøye seg med sølv, og Iversen ble stemplet som syndebukk.
Kontrasten var enorm fra der han satt og hulkegråt av glede og et hav av følelser i målområdet i Lago de Tesero. Der satt han og ventet på at ankermann og kompis Johannes Høsflot Klæbo skulle paradere Norge inn til gull.
– Det er et år uten sidestykke for min del. Jeg har kranglet og vært misfornøyd med skiforbundet, men i år er jeg blitt behandlet på en fair måte, og de viste at de har troen på meg igjen da de tok meg ut på stafettlaget. Jeg er veldig ydmyk og takknemlig for å få den sjansen, sa Iversen etter stafettgullet.
Han var selvsagt ekstra spent foran førsteetappen denne gangen med tanke på det som skjedde for fire år siden. Han svarte med å veksle først og sende Martin Løwstrøm Nyenget ut i tet.
– Jeg gikk ingen distanser i Beijing, men ble kastet inn på stafetten. Jeg hadde ikke gått noe før her heller, men fikk muligheten. Da hadde det vært tungt å ødelegge en gang til. Men jeg synes at jeg leverte veldig bra.
– Det blir selvfølgelig det. Jeg vil på en måte si at min sportslige nedtur egentlig startet med den stafetten i Beijing. Jeg opplevde vraking som kostet veldig mye, og så fikk jeg gå stafetten der jeg mislyktes totalt.
Iversen sier at han opplevde seg selv som lite stødig i de dagene.
– Jeg var lei meg, nervøs og hadde noen forferdelige dager. Jeg bestemte meg for å ta de utfordringene som kom, selv om det var høyde i Beijing og dritvanskelig. Jeg her egentlig angret litt siden at jeg gikk den etappen, for det ga meg en trøkk, spesielt mentalt.
Nordtrønderen fra Meråker forsøker å forklare hvorfor. Bare ett år tidligere hadde han blitt verdensmester på femmila i Oberstdorf.
– Jeg har slitt med å trives med å gå skirenn, og jeg har slitt med å finne lekenheten. Jeg sover dårligere foran løpene, og jeg har fått et mer anstrengt forhold til det å gå skirenn, og det tror jeg startet litt etter den stafetten i Beijing.
Dette er åpenbart noe Iversen har tenkt på i årene der han ikke lyktes.
– Når jeg tenker tilbake på de fire siste årene og hvor dårlig jeg sov i natt, så er jeg nok ikke helt 100 prosent helbredet ennå, men etter dette gullet tror jeg vi kan si at jeg har kommet meg ut av den loopen, og det har jeg jobbet steinhardt for.
– Jeg har fått veldig mye god hjelp og er veldig takknemlig. Det er derfor jeg satt og ristet og gråt. Det er så jævlig mange inntrykk, og det har det vært i hele år. Fra vraking til Ruka og til Gålå. Det har vært et evig jag og venting på OL-uttak etter Tour de Ski, og jeg måtte vente i 14 dager før beskjeden kom.
Og ikke bare det:
– Hele Norge har en mening om jeg bør gå eller ikke gå. Det er fortsatt folk som mener at jeg ikke burde ha gått i dag. Det er klart at det ikke er enkelt. Men jeg er veldig stolt over at jeg har klart å håndtere det. Jeg visste heller ikke at jeg skulle gå her før for to dager siden, sier Iversen.
Der er også derfor at han sender de varme ordene til sin fem år yngre kamerat. Han sier at de trente i lag i 40 dager før de kronet det hele med et nytt, norsk gull.
– Jeg vil rette en stor takk til Johannes. Vi har vært gode kompiser før, men nå er vi nesten blitt én person. Det har vært en bra klaff. Det føles nesten som vi er et gammelt ektepar. Vi krangler aldri. Vi er blide og koser oss. Jeg tror også at jeg har hjulpet ham til å være litt mer laidback, hjulpet til slik at han føler at han har litt mer glede rundt det han driver med.
Det er mange som har hjulpet ham også denne sesongen, og spesielt er det én mann han har i tankene. Iversen startet sesongen med å dra på ferie sammen med blant andre Klæbo, og duoen har hatt et utall treningsdøgn i høyden sammen.
