Israel: Gislenes familier frykter det verste

Politikk: I timene etter at Hamas brøt seg gjennom det israelske sikkerhetsgjerdet ved Gazastripen, forsøkte Ahal Besorai desperat å få tak i søsteren sin. Men han fikk ikke noe svar.

Ikke lenge etter fikk han vite av øyenvitner at Hamas-krigere hadde bortført både henne, ektemannen og parets to tenåringsbarn, en sønn og en datter.

Nå har uklarhet om deres skjebne gjort at Besorai og mange andre israelere pines av den totale uvisshet.

– Bør jeg gråte fordi de allerede er døde? Bør jeg være glad fordi de kanskje holdes fanget men fortsatt er i live? spør Besorai, som eier et feriested på Filippinene og vokste opp i kibbutzen Be’eri.

– Jeg ber til Gud hver eneste dag om at hun blir funnet i live sammen med familien, og at vi alle kan bli gjenforent, sier han.

Hamas har truet med å drepe ett gissel for hvert israelske angrep som rammer et sivilt mål uten forvarsel.

Eli Elbag forteller at han lørdag morgen våknet av en tekstmelding fra sin 18 år gamle datter Liri. Hun hadde akkurat startet militærtjenesten og var utplasser ved grensen til Gazastripen.

I tekstmeldingen skrev hun at hun ble beskutt. Få minutter senere stanset meldingene. Samme kveld publiserte Hamas en video som viser hvordan hun blir dyttet inn i et overfylt, israelsk militærkjøretøy som var overtatt av militante palestinere. Ansiktet til gisselet ved siden av Liri er oppskrapet og blodig.

– Vi ser på TV hele tiden for å se om det er tegn til henne. Vi tenker på henne hele tiden. Hele tiden lurer vi på om de tar vare på henne, om de gir henne mat, hvordan hun har det og hva hun føler, sier Elbag.

Yosi Schnaider har vært full av bekymring siden slektningene hans ble bortført fra kibbutzen Nir Oz, som ligger en drøy kilometer fra sikkerhetsgjerdet som Israel har bygd ved Gazastripen.

På en av videoene fra Hamas dukket hans kusine og de to sønnene hennes opp.

– Det er som en utrolig dårlig film, som et mareritt. Jeg trenger bare å vite om de er i live, sier han.

Også tanten hans, som er avhengig av medisiner mot diabetes og Parkinson, er bortført.

– Etter at familien fant ut at hun er tatt til fange, har søsteren hennes vært så lammet at hun er som en zombie, levende og død på samme tid, sier Schnaider, som til daglig jobber som eiendomsmegler i byen Holon.

– Vi krever at Hamas ikke skader noen av gislene. Denne krigsforbrytelsen kommer ikke til å bli tilgitt, lyder Cohens advarsel.

Hamas har på sin side krevd løslatelse av alle palestinere i israelske fengsler i bytte mot de israelske gislene. Det dreier seg om rundt 4500 fanger, ifølge den israelske menneskerettsgruppen B’Tselem.

Usikkerheten er også stor i familier som ennå ikke vet om slektningene deres er drept, tatt til fange av Hamas eller har greid å flykte.

Rotem Neumann, som er 25 år og portugisisk statsborger, ringte foreldrene fra festivalen da hun hørte rakettilden Hun skyndte seg inn i en bil sammen med venner, ifølge øyenvitner, men måtte flykte til fots da de støtte på lastebiler fulle av væpnede menn. Senere ble telefonen hennes funnet i nærheten av et tilfluktssted i betong.

– Alt vi har er litt informasjon her og der, sier Tomer Neumann, som bor i Bat Yam, en by like sør for Tel Aviv.

– Det jeg tenker på nå, er verken krigen eller bombingen. Alt vi ønsker er å vite hvor Rotem er, få vite hva som skjedde med henne, og få fred, sier han.

Mens Israel sender rakett på rakett mot det tett befolkede palestinske området, og stadig flere bygninger blir bombet i grus, vet familiene at angrepene kan koste gislene livet.

For Israel kan det bli vanskelig å finne ut hvor på Gazastripen gislene befinner seg. Selv om området er lite, blir konstant overvåket fra luften og omringet av israelske bakke- og marinestyrker, er territoriet vanskelig for Israel å få oversikt over.

Israels utenriksminister Eli Cohen har sagt at landet er fast bestemt på å bringe gislene hjem, samtidig som han har rettet kraftige advarsler mot Hamas.

Tomer Neumann, som har en kusine som har vært sporløst borte siden hun deltok på musikkfestivalen Supernova, håper på det siste alternativet.

(©NTB)