Idrettsforbundet reagerer på nytt lovforslag: – Det er en del utfordringer

Sport: Lovforslaget, som konkret omhandler idrettens mulighet til å oppbevare og dele personopplysninger om personer som bryter norsk lov, ble sendt på høring i februar. Fristen for å komme med innspill er 1. juni.

Styret i Norges idrettsforbund behandlet saken på sitt møte denne uken og berømmer Kulturdepartementet for å se og imøtekomme behovet idretten har for en lovregulering.

– Like fullt er det en del utfordringer med det som nå ligger på bordet. Lovforslaget har et virkeområde som ikke fullt ut dekker idretten behov, sier generalsekretær Nils Einar Aas.

Han kommenterte forbundets arbeid med saken på et pressemøte onsdag. NIF peker blant annet på at lovforslaget burde hatt et enda videre virkeområde.

– For eksempel er ikke økonomiske misligheter tatt med, og det er avgrensninger knyttet til tilskuere på idrettsarrangementer. Vi mener lovforslaget er veldig komplisert i sin oppbygning, og dette er ting vi vil spille inn i høringen, sa Aas.

«Formålet med loven er å sikre en forsvarlig behandling av særlige kategorier personopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten».

Videre pekes det på at loven skal gjelde for organisasjonsledd som er tilknyttet Norges idrettsforbund, altså også idrettskretser, særforbund, kretser, regioner, idrettsråd og idrettslag.

NIFs generalsekretær peker på at idretten behandler relativt mange personopplysninger, og at noen av disse dreier seg om nettopp sensitive data som lovovertredelser og straffedommer.

– For å kunne behandle slike personopplysninger i idrettsforbundets domsorganer og varslingssaker, er det behov for en lovhjemmel. Det er vi og myndighetene enige om at er viktig å få plass, sier Aas – og legger til:

– Dette er viktig i saker der idretten har behov for å reagere mot uønsket atferd knyttet til trakassering, vold, rasisme, økonomiske misligheter og slike ting.

«Dette kan være tilfeller hvor et organisasjonsledd innehar informasjon, for eksempel fra sin varslingskanal, som tilsier at det kan være en risiko for at en person kan begå «seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv.». I den sammenheng kan det være nødvendig å dele særlige kategorier personopplysninger eller opplysninger om straffedommer eller lovovertredelser for å kunne forebygge nye hendelser i tilstrekkelig grad», heter det i høringsforslaget fra Kulturdepartementet.

Slik deling av informasjon har det tidligere ikke vært adgang til.

I forslaget ligger det samtidig også enkelte begrensninger på hvordan informasjonsflyten kan foregå.

I notatet som er sendt ut på høring, skriver Kulturdepartementet følgende om hensikten med loven:

Arbeidet med den nye loven har pågått i en årrekke. Nå ligger det altså an til at NIFs organer får rett til å dele informasjon seg imellom for å forebygge eller avdekke uønskede hendelser.

(©NTB)