Høyt sykefravær: 660 000 tapte dagsverk i Rogaland

Sykefravær: Det legemeldte sykefraværet i årets andre kvartal var på 5,1 prosent, noe som er en økning på 8 prosent siden i fjor. Dette er imidlertid det laveste snittet i landet og på samme nivå som Oslo.

— Dette koster samfunnet dyrt både i tapt produksjon og utgifter, sier direktør i NAV Rogaland Merethe P. Haftorsen.

I Norge for øvrig var snittet på 5,9 prosent. Totalt i Rogaland var det 659 877 antall tapte dagsverk i det andre kvartalet av 2024. Dette er 80 000 flere tapte dagsverk enn på samme tid i fjor.

Lavest sykefraværsprosent var det i Hjelmeland (4,0 prosent), Sokndal (4,1 prosent) og Vindafjord (4,4 prosent).

Høyest sykefraværsprosent hadde Utsira (6,3 prosent), Tysvær (6,1 prosent) og Suldal (6,0 prosent). Ellers var det mindre variasjoner.

I de andre store kommunene Stavanger (4,8 prosent), Sandnes (5,2 prosent) og Haugesund (5,4 prosent).

Av sykefraværstilfellene var hver fjerde gradert. Dette er den laveste andelen i landet, som ellers har et gjennomsnitt på 28,4 prosent gradert sykefravær.

— Det er rom for økt bruk av gradert sykemelding i Rogaland. Vi vet at den sykemeldte ofte har godt av, og mulighet til, å benytte delvis sykemelding heller enn å være helt borte fra jobb, forteller direktøren.

Høyest fravær innen offentlige sektorer

Sykefraværet har økt innen samtlige næringsgrupper, men som ventet er det høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester, som hadde et sykefravær på 8,0 prosent, eller 187 597 tapte dagsverk.

Innenfor de ulike sektorene var det høyest sykefravær innen kommunal forvaltning (7,3 prosent), etterfulgt av statlig forvaltning (5,7) prosent. Privat og offentlig næringsvirksomhet hadde et lavere sykefravær (4,4 prosent).

Størst økning på grunn av psykiske lidelser

Av de tapte dagsverkene var 31,1 prosent muskel- og skjelettlidelser, tett etterfulgt av psykiske lidelser som utgjorde 28,0 prosent av totalen.

Sistnevnte diagnosegruppe økte mest i både antallet tilfeller og antallet tapte dagsverk siden i fjor.

Allment og uspesifisert, samt sykdommer i nervesystemet, hadde også en betydelig relativ økning i både antall tilfeller og tapte dagsverk.

Økningen innen allment og uspesifisert skyldes nesten utelukkende av diagnosen slapphet og tretthet. De mest fremtredende sykdommene knyttet til nervesystemet var hodepine og migrene.

— Psykiske lidelser utgjør en stadig større grunn til at flere står utenfor arbeidslivet. Det gjelder også for sykefravær. Det er derfor viktig at partene i arbeidslivet jobber for et inkluderende arbeidsliv, der folk med psykiske plager kan få den tilretteleggingen som trengs slik at de ikke faller utenfor arbeidslivet. Det er viktig for den enkelte og samfunnet at flest mulig er i jobb, sier Merethe P. Haftorsen.