Høysesong med sukker på – nå rødmer jordbær over nesten hele landet

Vær: – Det ser ut til at vi får en normal jordbærsesong i år. Vi når straks produksjonstoppen, som varer gjennom store deler av juli før det dabber av mot slutten av måneden. Men vær og vind styrer i en stor grad dette, varsler jordbærbonden Tom Christensen, som holder til i Åsgårdstrand i Vestfold.

Jordbærsesongen treffer toppen først på Sør- og Østlandet. Her har nok de fleste allerede kost seg en god stund med de søte, røde bærene. Dette er også det stedet i landet der vi produserer mest bær. Så kommer det litt senere i indre strøk av Buskerud. Her har bonden så vidt begynt å høste inn fra jordene. På frilandsproduksjonen i Trøndelag kan det ta én til to uker til før jordbærene kan høstes.

– Trøndelag har hatt det veldig kaldt og vått i år, så der er det litt forsinket, sier Christensen.

Det sies at med dagslyset som varer ekstra lenge i Midt-Norge, smaker bærene enda bedre og søtere. Jordbærbonden fra Vestfold vil verken bekrefte eller avkrefte at dette stemmer.

– Uansett er vi alle enige om at det beste bæret er det som får modne seg mest, og at det er kort vei til salgsstedet. Det smaker mer og søtere. Derfor er våre bær bedre enn de som er importert, slår han fast.

– Men fortsatt er produksjonen og etterspørselen størst i juli og i ferietiden, forteller jordbærbonden.

Nå plukkes mange bær fra såkalte tunneler. Noen typer planter brukes én gang eller i en sesong, og så byttes de. Dermed blir det sikrere avling fra år til år når planten ikke er påvirket av vind og vær under sesongen og overvintring for planten. Andre bærtyper er remonterende plante som gir oss nye jordbær gjennom hele sesongen.

– Det er fortsatt mange som sylter selv, men vi merker at jordbær nå kjøpes mest for å bli spist som ferske bær, sier Christensen.

Forskerne tror likevel at interessen for selvplukk kanskje vil få sitt comeback, med tanke på at det er en økende interesse for lokal og bærekraftig mat.

Landbruksnæringen i Norge er avhengig av arbeidsinnvandrere. Det er anslått at rundt 18.000 jobber rundt på gårdene i Norge som jordbærplukkere. Bærene må nemlig plukkes for hånd, for de blir lett skadet. De modnes også forskjellig, så man må se på hvert bær underveis.

De fleste plukkerne vi har i dag, kommer fra Polen og Litauen. Litt færre kommer fra Asia, og enda færre er norske.

Tom Christensen i Åsgårdstrand har nettopp hatt besøk av Arbeidstilsynet. De sjekker boforhold, kontrakter og arbeidstid, og om alt er i orden og etter regelverket. Hans arbeidere er stort sett fra Polen. Jordbærbonden er glad for at de store avvikene man har hørt om tidligere, heldigvis er blitt færre.

Metoden for dyrking av jordbær i Norge har endret seg kraftig de siste 15 årene. Dyrkingsmetoden og nye plantetyper gjør at sesongen varer mye lenger enn tidligere. Før var sesongen på intense seks uker, mens den i dag er på fire måneder.

I dag er det mindre vanlig at familiene selv sylter og fryser ned jordbær til vinteren. Før ble hele flokken sendt ut på selvplukk, eller man dro av gårde til en jordbærbonde og kjøpte inn flere kasser med jordbærkurver.

(©NTB)