Høyere rente fører til sterkere krone

Økonomi og næringsliv: Våren og sommeren 2023 har vært uvanlig dyr for alle nordmenn på ferie i utlandet. Særlig i EU, USA og kanskje spesielt vårt aller nærmeste ferieland, Danmark, har det svidd i lommeboka.

Kursen på euro gikk over 12 kroner og en dollar bikket rekordhøye 11 kroner. For 100 danske kroner måtte en slutten av juni ut med nesten 160 norske kroner, 15 prosent mer på samme tid året før.

– For mange passerte nok kursen på danskekrona en smerteterskel i sommer, sier valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken til NTB.

Siste dag i juli hadde kursen på danske kroner falt tilbake til 150 kroner og 1 amerikansk dollar kostet 10,14 kroner. Euroen hadde også svekket seg og lå på 11,18 kroner.

Og kanskje litt uforståelig for dem med høye boliglån, har det vært nevnt at Norge ikke har økt renta tilstrekkelig eller fort nok.

Etter dobbel renteheving i juni og med videre varsel om ytterlige heving i august, begynner den norske styringsrenta å nærme seg den til våre nærmeste handelspartnere. Dette kan ha begynt å få effekt for kronekursen, forklarer Knudsen.

– Markedet selv har nå begynt å prise inn seg inn mot en rente som ligger høyere enn Norges Bank, opp mot 4,5 prosent, sier han.

– I juli har kronen fått drahjelp fra både endringer i renteutsiktene og en oppgang i oljeprisen, skriver DNB, som trekker fram at oljeprisen har steget med 11 dollar fatet i juli.

Norges Bank har satt opp styringsrenten elleve ganger siden slutten av 2021, og den ligger nå på 3,75 prosent. Norge har i internasjonal sammenheng vært et lavrenteland, men er nå i ferd med å tette gapet. EUs sentralbank hevet renta til 3,75 prosent i juli og i USA ligger den fra 5,25 til 5,5 prosent.

Etter rentemøtet i juni sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renten må opp mer enn tidligere signalisert for å få inflasjonen ned mot målet på rundt 2 prosent. Da lå prisveksten på 6,7 prosent, klart høyere enn det sentralbanken anslo i sin forrige rapport.

Konsumprisindeksen for juni viste at prisveksten var falt til 6,4 prosent, noe som likevel var høyere enn hva Norges Bank hadde ventet på forhånd. Da ble det nettopp brukt som begrunnelse at den svake kronekursen og høy pris på importerte jordbruksvarer bidro til mye av prisøkningen.

Det har vært pekt på mange ulike forklaringer til kronesvekkelsen: Krigen i Ukraina, ettervirkninger av koronapandemien, fortsatt høy etterspørsel og produksjonsproblemer i Kina og skyhøye energipriser.

Tirsdag skriver DNB at den norske krona svekket seg med 6,1 prosent mot euro siden slutten av fjoråret, men at trenden snudde og at den styrket seg med 4 prosent i løpet av juli. Også i forhold til amerikanske dollar har krona styrket seg, med 5,8 prosent i juli.

Torsdag viste nye tall fra EU at inflasjonen viser tegn til å dempe seg. Norges Bank har varslet ny renteheving på rentemøtet 17. august og videre opp i september.

kroner (©NTB)