Nedgang i reallønn på 1 prosent for snittlønnen
Prisene økte langt mer enn lønnen til nordmenn flest i fjor, og dermed har folk mistet kjøpekraft. Den høye prisveksten fortsetter i år, viser nye prognoser.
Arbeidsliv: Prisveksten endte på 5,8 prosent i 2022. For lønnstakere samlet sett, økte den gjennomsnittlige årslønnen samtidig med 4,4 prosent i fjor, viser foreløpige tall.
– Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1 prosent fra 2021 til 2022, opplyser Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som mandag la fram sin foreløpige rapport.
Utvalget har gjort tilsvarende beregninger for ulike forhandlingsområder og sett på for eksempel industriarbeidere eller statsansatte.
– En industriarbeider vil da i vårt type eksempel ha hatt en reallønnsnedgang på 1,7 prosent, en statsansatt vil en reallønnsnedgang på 1,4 prosent, sier TBU-leder Geir Axelsen.
Den foreløpige rapporten fra utvalget inneholder «fasit» for utviklingen i fjor, men også beregninger for utviklingen i år. Utvalget anslår at prisene vil øke med 4,8 prosent i år. Men prognosene er usikre.
– Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen, opplyser utvalget.
De har tatt høyde for regjeringens siste endringer i strømstøtteordningen i sine anslag.
Tallene viser også en reallønnsnedgang innenfor alle de viktigste forhandlingsområdene. Slik har lønnsutviklingen vært for ulike grupper:
NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 4,0 prosent
Industriarbeidere: 3,5 prosent
Industrifunksjonærer: 5,0 prosent
Varehandel, Virke: 3,7 prosent
Finanstjenester: 5,0 prosent
Offentlig forvaltning: 4,0 prosent
Statsansatte: 4,4 prosent
Kommuneansatte, i alt: 3,7 prosent
Undervisningsansatte: 3,3 prosent
Øvrige kommuneansatte: 3,9 prosent
Spekter-bedrifter, helseforetakene: 4,5 prosent
Øvrige bedrifter, Spekter: 4,0 prosent
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.
TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle om årets lønnsoppgjør.
Det såkalte frontfaget danner grunnlaget for hovedlinjene i lønnsoppgjøret i Norge, og i fjor ble det enighet om en ramme på 3,7 prosent. Nå viser det seg at lønnen innenfor dette området økte med 4 prosent i stedet.
