Her er EU-sjefens sju 100-dagersløfter

Politikk: I en rekke taler etter at hun ble gjenvalgt i juli, har von der Leyen kommet med ulike 100-dagersløfter.

Løftene spenner fra en strategi for utslippsfri industri (Clean Industrial Deal), en ny strategi for forsvarsindustrien, få fortgang i arbeidet med kunstig intelligens og en ny visjon for landbruket.

Men for å ta løftene i tur og orden:

Blant tiltakene blir en ny lovpakke som skal få fart i avkarboniseringen i industrien. Ifølge Leyen skal denne sikre investeringer i både industri og infrastruktur, særlig innen energiintensiv industri.

Hvordan dette vil se ut, er det foreløpig få som vet, men håpet er at lovpakken vil gi svar på hvordan europeisk industri både kan avkarboniseres og samtidig holde seg flytende i konkurransen med USA og Kina.

Mange venter også solide dragkamper når det gjelder hvordan ren industri-pakken skal finansieres. Ifølge analytikere vil den koste hundrevis milliarder euro i investeringer.

EUs medlemsland er imidlertid lite lystne på å betale prisen. De håper at industrien selv og private investorer vil ta brorparten av utgiftene.

Både sykehus og helseinstitusjoner er i økende grad utsatt for målrettede cyberangrep, særlig såkalte løsepengeangrep der datasystemene blir låst inntil man betaler store summer i løsepenger.

Budsjettstramme offentlige sykehus har gjerne ikke midlene som trengs til å investere stort i cybersikkerhet. Nå lover EU-kommisjonen altså å komme til unnsetning.

Tiltaket vil trolig ikke skape store kontroverser, men analytikere mener dette kan være nok et eksempel på at EU kommer vel sent på banen.

Forsvar og sikkerhet, herunder et stavsprang for europeisk forsvarsindustri, vil stå sentralt i den neste femårsperioden. For første gang er det oppnevnt en egen forsvarskommissær, nemlig litauiske Andrius Kubilius.

Men også her ligger det an til krangling om pengebruk.

Protestene fikk von der Leyen til å samle en rekke bondeorganisasjoner til rundebordssamtaler. På bakgrunn av disse har hun lovet å presentere en ny visjon med anbefalinger for landbruket. Den skal vise både hvordan man kan sikre bøndenes konkurransekraft, samt hvordan landbruket kan (og må) bli mer bærekraftig og drives innenfor naturens tålegrenser.

Løftet om dialog inneholder imidlertid ikke noen konkrete forslag.

Hvis den nye kommisjonen blir godkjent 1. desember, som det nå kan ligge an til, blir fristen for å innfri løftene 11. mars neste år.

Pakken, eller strategien, skal legges fram senest 100 dager etter at den nye kommisjonen er på plass. Den skal peke ut hvordan forholdene kan legges til rette for at industrien skal kutte utslipp i en slik grad at EU når målet om 90 prosent utslippskutt i 2040.

Von der Leyen har lovet en handlingsplan for å beskytte digitale helsesystemer bedre.

Von der Leyen har lovet tilgang til nye såkalte supercomputere for oppstarts- og andre bedrifter som jobber med kunstig intelligens (KI). Nettverket av supercomputere er finansiert av EU-midler. Slik skal KI-bedrifter kunne bli mindre avhengige av USA og amerikansk datakraft.

I løpet av de første 100 dagene skal kommisjonen presentere en såkalt hvitbok om framtiden til EUs forsvar. Forholdet til Nato vil stå sentralt. Hensikten er å få opp debatten om hvordan EU best rigger seg for å kunne stå imot eventuelle farer.

Bondeprotester har ridd EU som en mare i år. Bøndene er særlig misfornøyde med de mange nye klimalovene som fører til mer byråkrati.

Von der Leyen ønsker å gi yngre generasjoner en større stemme i EU. Derfor har hun bedt alle sine kommissærer å arrangere den første årlige ungdomsdialogen i løpet av de første 100 dagene.

I løpet av de første 100 dagen vil EUs politikk og framgang når det gjelder utvidelser, legges under lupen. Her vil blant annet rettssikkerhet, det indre markedet, landbruk, forsvar og sikkerhet, samt eventuelt behov for EU-reformer stå sentralt – og hva kandidatland som Ukraina og Moldova nå må gjøre for å sikre seg EU-billetten.

(©NTB)